Halvmaraton, NBA kamp og tornadovarsel

Herregud, jeg er så treig med å oppdatere denne bloggen. I 2010 har det blitt én oppdatering i måneden og det er jo alt for lite... men det skjer en del her og været har endelig vært fint i det siste og da går det rett og slett ikke an å sitte inne og klampre på tastaturet. Jeg veit også at jeg burde være flinkere til å legge ut bilder på Fjesboki, men hver ENESTE gang jeg skal gjøre det bestemmer den hel@#*!! Møkkaboki seg for å klikke. Og jeg er jo ikke akkurat tolmodigheten på to bein så jeg gir nok ganske lett opp hele greia.. :) Men altså - bilder kommer!! I kveld er det tornadovarsel her og himmelen bøtter ned det som er å finne der oppe av regn og det buldrer og braker med jevne mellomrom så jeg har ikke tenkt å bevege meg utenfor døren mer enn høyst nødvendig. Har vært en tur på Walmart - det i seg er jo en halvt dagsprosjekt - så det får holde! :) Jeg er jo livendes redd for lynnedslag også bor jeg i Florida som er det stedet i verden med flest lynnedslag i året...great!!

Men altså, hva skjedde i februar da? Jeg innledet vel måneden med en god bronkitt viss jeg ikke hugser feil. Dette resulterte i et legebesøk siden jeg jobber i avdelingen Food and Beverage og fordi jeg hadde et maraton i vente og ikke SØREN om en bronkitt skulle få ødelegge det!Så 3 uker før løpet ble jeg satt på antibiotika kur og utstyrt med innhalator og hostetabletter.

I USA leker man ikke syk og går du til legen kommer du nok skjelden ut med bare én ting. Jeg er jo skinnheldig som jobber for Disney og har forsikring gjennom de, dermed koster hele kalaset en liten sum som luselønna mi kan dekke. Har man ikke god helseforsikring i USA er man - unnskyld uttrykket - fucked!Det ironiske er at her er alle livandes redde for alt som heter sykdommer, det er til og med "opplysende" reklamer om det på TV og over alt blir man skremt livsskiten ut av med "informasjon" om alt mulig som kan plage deg. Jeg kom med feber på jobb her for en stund siden og da fikk jeg en million tips om medisiner jeg kunne ta, jeg måtte komme meg til legen, gå hjem fra jobb og ta et par dager fri osv. Hallo - det var bare feber!Amerikanere er en smule hysteriske der, de forsikrer huet og ræva og alt i mellom til de står opp under ørene i forsikrigsutgifter bare for å være på den sikre siden. Man må ha helseforsirking for ellers er man som sagt ille ute, men så veit amerikanerene å utnytte det også! :)

En aldri så liten digresjon der, men det er sånne ting man oppdager etter å ha bodd her en stund. Men altså, jeg begynte jo å bli en smule bekymra for maratonet som skulle gå av stabelen 7. mars for jeg fikk ikke trent så mye som jeg ville i ukene før på grunn av verk i leggene og bronkitt. Jeg nektet å trekke inn årene og tenkte at det får gå som det går. Det er litt som å gå opp til en eksamen, man føler man skulle lest mer, men samtidig må man bare innse når eksamen kommer at det man ikke kan rett før kan man ikke likevel.
Maratonhelgen startet fredagen, jeg hadde fått langfri - hele fire (!!) dager fri i strekk, noe som bare har skjedd en gang tidligere siden jeg kom hit så dette var virkelig ferietilstander! Så fredagen reiste jeg til ESPN Wide World of Sports, en arena som ligger på Disney sitt område. Jeg tror ikke det er eid av Disney, men det er i alle fall drevet av Disney og er en sporsarena for baseball, fotball og andre arrangement. Det var også her jeg var å såg National Championship in Chearleading tidligere i år - viss noen har sett Bring it filmene så var det som snytt ut av nesa på hver og en av de. Men altså, fredagen var det Expo, en slags Skarerennsbutikkverson hvor man hentet startnummer, goodiebag og t - skjorte og hvor man kunne kjøpe alskens tilbehør som hadde og absolutt ikke hadde med løping og maratonet å gjøre. Det er med dette som med alle andre lignende arrangement - det er en eneste stor pengemaskin. Det som jeg syns var bra på Expo`en var at det kom en del profilerte mennesker som er profesjonelle innen løping, ernæring og ernæring. Susan Paul er kåret til topp ti Super Coaches av Runners Worlds Magazine, hun var der for å snakke om å trene, om oppvarming, om å strekke ut og hvordan strekke ut osv. Betsy Huges har deltat på maraton i hele verden i over 25 år og snakket om siste tips før løpet, om alt fra bekledning, hva man skal ha med, ernæring dagen før og samme dag osv. Stacy Marrison var også der, hun er redaktør i bladet Redbook og hun snakket om det å holde ut når man har lyst å gi opp, hennes vinkling var å sammenligne hennes skilsmisse med å overleve et maraton. Jeg såg ikke heeeeelt linken, den var nok der, men for meg ble den litt tynn.. :) Det var utrolig interessant å høre på de, det var flere der også som holdt foredrag, men det var altså disse jeg fikk med meg. Vi fikk mulighet til å stille spørsmål og siden det var 13 100 kvinner av 13 500 deltagennde som skulle løpe på søndagen ble det en del damespørsmål! :) Veldig lærerikt og motiverende og mange gode tips for meg som løp for første gang.
Lørdagen gikk med til å slappe fullstendig av. Jeg gjorde meg klar, la fram klærne, pakket sekken, kjøpte inn nøtter og bananer til etter løpet og verdens beste belønning til etterpå: sjokolademelk!Dette er visst det beste man kan ha i seg etter en langdistanse, enten det er ski, løping, sykling eller lignende fordi det har den perfekte balanse mellom karbohydrater, proteiner og fett. Jeg syns dette er helt genialt!! :) Så sjokolademelken ble lagt i sekken og var den herlig gulerot å tenke på under løpet. Lørdagen var jeg også på Hilton Grand Vacation Resort som ligger rett ved siden av Commons hvor jeg bor. Der har de oppvarmet basseng og best av alt - boblebad!!Så lørdag kveld ble det rolig svømming og latskap i boblebadet med Aine og Christina. En herlig dag!

Søndag, eller rettere sagt - natt til søndag var det opp 02.15 for å gjøre seg klar. Egentlig kunne jeg sovet en halvtime lengre, men jeg var så spent og fikk ikke sove mer! :) Jeg kom meg opp, dusjet og spiste frokost, sjekket over alt en siste gang og kom meg ut døren til jeg skulle hentes 03.45. Da kom Heidi, den eneste som tok i mot utfordringen da jeg utfordret folk til å bli med på halvmaraton, sammen med kjæresten Marius og hentet meg. Marius var bakkemannskap og sjåfør for dagen og kjørte oss til parkeringsplassen på EPCOT som er parken jeg jobber i og hvor løpet skulle starte. Vi kom oss bort hvor alle stod i små klynger for å holde varmen for det var rett og slett beinkaldt!!04.30 om morningen er det ikke mye varme å skryte av i Florida på denne tiden, det ble sagt at det var like kaldt nå som da det var Disney Maraton Weekend i januar - og da snødde det. Jeg var pakket inn i to bukser, to topper og to jakker, men frøs likevek. Det fristet ikke akkurat å hive av seg da vi skulle gå inn til startstreken 05.00. Men det var bare å få det av og komme seg bortover. Vel fremme ved start ble alle "prinsessene" delt inn i de ulike korallene som var delt inn fra A til E. Korallene var utdelt på forhånd og gitt ut i fra hva man selv satte som antatt slutt tid. Jeg løp for team Ariel og var i C og Heidi løp for team Cinderella og var i B så vel fremme fikk vi snakket litt og gitt hverandre en klem og "lykke til!" før vi stilte oss i hver vår korall. Jeg ble stående å snakke med to andre som også skulle løpe for første gang og vi ble stående å trippe for å prøve å holde varmen. Det var så jæv"#& kaldt!!06.00 gikk første start og karakteren Askepotts gudmor sendte første gruppe avgårde med fyrverkeriet. Noen minutter senere gikk korall B sin start og 06.14 var det vår tur. Sammen med flere tusen andre ble vi ønsket lykke til på reisen av Godmother Feary og et brak fra fyrverkeriene.

Hele løpet var 13,1 miles og alle veiene var stengt av for løpet. Dette er et løp som er like mye for morro som et løp, man kan ganske enkelt ikke løpe så fort som man ønsker fordi det er mennekser over alt og veien er ikke brei nok til at alle kan løpe i et ønsket tempo. Dessuten var det underholdning mellom hver mile - DJ`er, pirater fra Pirates of the Caribean, soldatene fra Toystory, prinsene fra alle Disneyfilmene (samlet på ett sted....*sukk* ;), prinsesser, Klara Ku, Pinoccios skaper, Minnie, Mickey..you name it!Løpet gikk fra EPCOT til Magic Kindom og tilbake. Da vi løp inn i MK var det et korps av kinesere som spilte på gediiiigne trommer og midt i løypa på vei tilbake var det et brassband som spilte, over alt var det underholdning!Da vi løp gjennom MK kom vi på baksiden av Askepotts slott (selve Disney slottet... :) hvor Ariel og Erik vinket til oss fra slottet og det ble spilt fanfarer mens vi løp gjennom slottet. Dette var definitivt et av høydepunktene på løpet!Vi var nesten halvveis og humøret og formen var på topp!Langs hele løypa var det drikkestasjoner hvor frivillige leverte ut kopper med vann eller Powerade og vel ute av parken passerte vi 8 miles hvor det var "matstasjon". "Maten" vi fikk var en gelpack som vi grabbet med oss i forbi farten og jeg tok den første jeg fikk tak i. Det er vel første og siste gang jeg spiser noe sånt. Syltetøyet her i USA smaker ikke noe som ligner på syltetøy en gang, det smaker bare sukker og dette var som dehydrert amerikansk syltetøy tilsatt enda mer sukker. Det var seigt og jæv*%#!
Etter å ha "spist" litt var det bare å samle kreftene og ta til på de siste 5 milsene. Leggene holdt merkelig nok fred under løpet, men etter 8- 9 miles begynte knærne å kjenne det. Det var i alt tre oppoverbakker under løpet og de tok livet av de stakkars knærne mine. Jeg er forholdsvis i god form, men det er da grenser.. :) Den siste milen var inne i EPCOT og vi begynte virkelig å motviere hverandre med rop og applaus, alt for å holde oss i gang. Over alt var det publikum som heiet på oss - tusen takk til hver og en for herregud for en motivasjon!! Etter siste svingen visste jeg at det bare var 500 meter igjen og plustelig, rett før mål dukket det et sværa gosspelkor opp!Du snakker om amerikansk stil! :) Jeg løp i mål på 2:45 og var superhappy med å ha fullført mitt første halvmaraton. Endelig var det ingen operasjon, avreise til statene eller knekt ski som ødelagte!! :)

Seieren ble feiret med treretters lunsj i den norske restauranten i den norske paviljongen i EPCOT litt senere på dagen etter en velfortjent dusj og på kvelden ble det fest og en tur ut på House of Blues. Jeg er veldig fornøyd med hele dagen og gleder meg allerede til neste halvmaraton i Oslo - det er bare å bli med!!! :) Tusen takk til alle som har motivert meg og tusen takk til Heidi som ble med på dette!!

De siste dagene etter løpet har jeg tatt det med ro og tirsdag var det tid for den ultimate slappe av aktiviteten - baskeballkamp i NBA ligaen mellom Orlando Magics og LA Clippers!Kampen var en lett match for Magics som vant overlegent...!!I går var jeg tilbake på trening, jeg vil prøve å holde formen til jeg skal hjem igjen og til jeg skal løpe neste halvmaraton i september. Jeg gleder meg allerede!

Jeg har studert kalenderen litt i det siste og funnet ut at det er faktisk bare 10 uker til jeg skal hjem til Norge. Jeg får mange spørsmål om hva jeg skal til neste år..den som visste svaret på det! :) Jeg har søkt på mastergrad på Universitetet for miljø og biovitenskap i Ås og i tillegg søker jeg jobber for å ha litt å velge mellom når valget må tas. Uansett nå jeg ha en jobb når jeg kommer hjem til Norge så viss noen vet om noe så er det bare å si fra! :) 10 uker går fort og jeg gleder meg noe sinnsykt til å se alle igjen når jeg kommer hjem, men før det skal jeg ta 10 uker ferie og slappe skikkelig av...nå begynner endelig været å bli bedre og varmegradene er på vei tilbake, faktisk er jeg en smule solbrent etter soling ved bassenget i går!*Ædda bædda*

Vi sees om 10 uker folkens, i mellomtiden - Gratulerer med 1 års dagen lille skjønne Daniel...tante gleder seg til å se deg igjen og alle de andre tantesmåtrollene igjen!!