Herregud, jeg er så treig med å oppdatere denne bloggen. I 2010 har det blitt én oppdatering i måneden og det er jo alt for lite... men det skjer en del her og været har endelig vært fint i det siste og da går det rett og slett ikke an å sitte inne og klampre på tastaturet. Jeg veit også at jeg burde være flinkere til å legge ut bilder på Fjesboki, men hver ENESTE gang jeg skal gjøre det bestemmer den hel@#*!! Møkkaboki seg for å klikke. Og jeg er jo ikke akkurat tolmodigheten på to bein så jeg gir nok ganske lett opp hele greia.. :) Men altså - bilder kommer!! I kveld er det tornadovarsel her og himmelen bøtter ned det som er å finne der oppe av regn og det buldrer og braker med jevne mellomrom så jeg har ikke tenkt å bevege meg utenfor døren mer enn høyst nødvendig. Har vært en tur på Walmart - det i seg er jo en halvt dagsprosjekt - så det får holde! :) Jeg er jo livendes redd for lynnedslag også bor jeg i Florida som er det stedet i verden med flest lynnedslag i året...great!!
Men altså, hva skjedde i februar da? Jeg innledet vel måneden med en god bronkitt viss jeg ikke hugser feil. Dette resulterte i et legebesøk siden jeg jobber i avdelingen Food and Beverage og fordi jeg hadde et maraton i vente og ikke SØREN om en bronkitt skulle få ødelegge det!Så 3 uker før løpet ble jeg satt på antibiotika kur og utstyrt med innhalator og hostetabletter.
I USA leker man ikke syk og går du til legen kommer du nok skjelden ut med bare én ting. Jeg er jo skinnheldig som jobber for Disney og har forsikring gjennom de, dermed koster hele kalaset en liten sum som luselønna mi kan dekke. Har man ikke god helseforsikring i USA er man - unnskyld uttrykket - fucked!Det ironiske er at her er alle livandes redde for alt som heter sykdommer, det er til og med "opplysende" reklamer om det på TV og over alt blir man skremt livsskiten ut av med "informasjon" om alt mulig som kan plage deg. Jeg kom med feber på jobb her for en stund siden og da fikk jeg en million tips om medisiner jeg kunne ta, jeg måtte komme meg til legen, gå hjem fra jobb og ta et par dager fri osv. Hallo - det var bare feber!Amerikanere er en smule hysteriske der, de forsikrer huet og ræva og alt i mellom til de står opp under ørene i forsikrigsutgifter bare for å være på den sikre siden. Man må ha helseforsirking for ellers er man som sagt ille ute, men så veit amerikanerene å utnytte det også! :)
En aldri så liten digresjon der, men det er sånne ting man oppdager etter å ha bodd her en stund. Men altså, jeg begynte jo å bli en smule bekymra for maratonet som skulle gå av stabelen 7. mars for jeg fikk ikke trent så mye som jeg ville i ukene før på grunn av verk i leggene og bronkitt. Jeg nektet å trekke inn årene og tenkte at det får gå som det går. Det er litt som å gå opp til en eksamen, man føler man skulle lest mer, men samtidig må man bare innse når eksamen kommer at det man ikke kan rett før kan man ikke likevel.
Maratonhelgen startet fredagen, jeg hadde fått langfri - hele fire (!!) dager fri i strekk, noe som bare har skjedd en gang tidligere siden jeg kom hit så dette var virkelig ferietilstander! Så fredagen reiste jeg til ESPN Wide World of Sports, en arena som ligger på Disney sitt område. Jeg tror ikke det er eid av Disney, men det er i alle fall drevet av Disney og er en sporsarena for baseball, fotball og andre arrangement. Det var også her jeg var å såg National Championship in Chearleading tidligere i år - viss noen har sett Bring it filmene så var det som snytt ut av nesa på hver og en av de. Men altså, fredagen var det Expo, en slags Skarerennsbutikkverson hvor man hentet startnummer, goodiebag og t - skjorte og hvor man kunne kjøpe alskens tilbehør som hadde og absolutt ikke hadde med løping og maratonet å gjøre. Det er med dette som med alle andre lignende arrangement - det er en eneste stor pengemaskin. Det som jeg syns var bra på Expo`en var at det kom en del profilerte mennesker som er profesjonelle innen løping, ernæring og ernæring. Susan Paul er kåret til topp ti Super Coaches av Runners Worlds Magazine, hun var der for å snakke om å trene, om oppvarming, om å strekke ut og hvordan strekke ut osv. Betsy Huges har deltat på maraton i hele verden i over 25 år og snakket om siste tips før løpet, om alt fra bekledning, hva man skal ha med, ernæring dagen før og samme dag osv. Stacy Marrison var også der, hun er redaktør i bladet Redbook og hun snakket om det å holde ut når man har lyst å gi opp, hennes vinkling var å sammenligne hennes skilsmisse med å overleve et maraton. Jeg såg ikke heeeeelt linken, den var nok der, men for meg ble den litt tynn.. :) Det var utrolig interessant å høre på de, det var flere der også som holdt foredrag, men det var altså disse jeg fikk med meg. Vi fikk mulighet til å stille spørsmål og siden det var 13 100 kvinner av 13 500 deltagennde som skulle løpe på søndagen ble det en del damespørsmål! :) Veldig lærerikt og motiverende og mange gode tips for meg som løp for første gang.
Lørdagen gikk med til å slappe fullstendig av. Jeg gjorde meg klar, la fram klærne, pakket sekken, kjøpte inn nøtter og bananer til etter løpet og verdens beste belønning til etterpå: sjokolademelk!Dette er visst det beste man kan ha i seg etter en langdistanse, enten det er ski, løping, sykling eller lignende fordi det har den perfekte balanse mellom karbohydrater, proteiner og fett. Jeg syns dette er helt genialt!! :) Så sjokolademelken ble lagt i sekken og var den herlig gulerot å tenke på under løpet. Lørdagen var jeg også på Hilton Grand Vacation Resort som ligger rett ved siden av Commons hvor jeg bor. Der har de oppvarmet basseng og best av alt - boblebad!!Så lørdag kveld ble det rolig svømming og latskap i boblebadet med Aine og Christina. En herlig dag!
Søndag, eller rettere sagt - natt til søndag var det opp 02.15 for å gjøre seg klar. Egentlig kunne jeg sovet en halvtime lengre, men jeg var så spent og fikk ikke sove mer! :) Jeg kom meg opp, dusjet og spiste frokost, sjekket over alt en siste gang og kom meg ut døren til jeg skulle hentes 03.45. Da kom Heidi, den eneste som tok i mot utfordringen da jeg utfordret folk til å bli med på halvmaraton, sammen med kjæresten Marius og hentet meg. Marius var bakkemannskap og sjåfør for dagen og kjørte oss til parkeringsplassen på EPCOT som er parken jeg jobber i og hvor løpet skulle starte. Vi kom oss bort hvor alle stod i små klynger for å holde varmen for det var rett og slett beinkaldt!!04.30 om morningen er det ikke mye varme å skryte av i Florida på denne tiden, det ble sagt at det var like kaldt nå som da det var Disney Maraton Weekend i januar - og da snødde det. Jeg var pakket inn i to bukser, to topper og to jakker, men frøs likevek. Det fristet ikke akkurat å hive av seg da vi skulle gå inn til startstreken 05.00. Men det var bare å få det av og komme seg bortover. Vel fremme ved start ble alle "prinsessene" delt inn i de ulike korallene som var delt inn fra A til E. Korallene var utdelt på forhånd og gitt ut i fra hva man selv satte som antatt slutt tid. Jeg løp for team Ariel og var i C og Heidi løp for team Cinderella og var i B så vel fremme fikk vi snakket litt og gitt hverandre en klem og "lykke til!" før vi stilte oss i hver vår korall. Jeg ble stående å snakke med to andre som også skulle løpe for første gang og vi ble stående å trippe for å prøve å holde varmen. Det var så jæv"#& kaldt!!06.00 gikk første start og karakteren Askepotts gudmor sendte første gruppe avgårde med fyrverkeriet. Noen minutter senere gikk korall B sin start og 06.14 var det vår tur. Sammen med flere tusen andre ble vi ønsket lykke til på reisen av Godmother Feary og et brak fra fyrverkeriene.
Hele løpet var 13,1 miles og alle veiene var stengt av for løpet. Dette er et løp som er like mye for morro som et løp, man kan ganske enkelt ikke løpe så fort som man ønsker fordi det er mennekser over alt og veien er ikke brei nok til at alle kan løpe i et ønsket tempo. Dessuten var det underholdning mellom hver mile - DJ`er, pirater fra Pirates of the Caribean, soldatene fra Toystory, prinsene fra alle Disneyfilmene (samlet på ett sted....*sukk* ;), prinsesser, Klara Ku, Pinoccios skaper, Minnie, Mickey..you name it!Løpet gikk fra EPCOT til Magic Kindom og tilbake. Da vi løp inn i MK var det et korps av kinesere som spilte på gediiiigne trommer og midt i løypa på vei tilbake var det et brassband som spilte, over alt var det underholdning!Da vi løp gjennom MK kom vi på baksiden av Askepotts slott (selve Disney slottet... :) hvor Ariel og Erik vinket til oss fra slottet og det ble spilt fanfarer mens vi løp gjennom slottet. Dette var definitivt et av høydepunktene på løpet!Vi var nesten halvveis og humøret og formen var på topp!Langs hele løypa var det drikkestasjoner hvor frivillige leverte ut kopper med vann eller Powerade og vel ute av parken passerte vi 8 miles hvor det var "matstasjon". "Maten" vi fikk var en gelpack som vi grabbet med oss i forbi farten og jeg tok den første jeg fikk tak i. Det er vel første og siste gang jeg spiser noe sånt. Syltetøyet her i USA smaker ikke noe som ligner på syltetøy en gang, det smaker bare sukker og dette var som dehydrert amerikansk syltetøy tilsatt enda mer sukker. Det var seigt og jæv*%#!
Etter å ha "spist" litt var det bare å samle kreftene og ta til på de siste 5 milsene. Leggene holdt merkelig nok fred under løpet, men etter 8- 9 miles begynte knærne å kjenne det. Det var i alt tre oppoverbakker under løpet og de tok livet av de stakkars knærne mine. Jeg er forholdsvis i god form, men det er da grenser.. :) Den siste milen var inne i EPCOT og vi begynte virkelig å motviere hverandre med rop og applaus, alt for å holde oss i gang. Over alt var det publikum som heiet på oss - tusen takk til hver og en for herregud for en motivasjon!! Etter siste svingen visste jeg at det bare var 500 meter igjen og plustelig, rett før mål dukket det et sværa gosspelkor opp!Du snakker om amerikansk stil! :) Jeg løp i mål på 2:45 og var superhappy med å ha fullført mitt første halvmaraton. Endelig var det ingen operasjon, avreise til statene eller knekt ski som ødelagte!! :)
Seieren ble feiret med treretters lunsj i den norske restauranten i den norske paviljongen i EPCOT litt senere på dagen etter en velfortjent dusj og på kvelden ble det fest og en tur ut på House of Blues. Jeg er veldig fornøyd med hele dagen og gleder meg allerede til neste halvmaraton i Oslo - det er bare å bli med!!! :) Tusen takk til alle som har motivert meg og tusen takk til Heidi som ble med på dette!!
De siste dagene etter løpet har jeg tatt det med ro og tirsdag var det tid for den ultimate slappe av aktiviteten - baskeballkamp i NBA ligaen mellom Orlando Magics og LA Clippers!Kampen var en lett match for Magics som vant overlegent...!!I går var jeg tilbake på trening, jeg vil prøve å holde formen til jeg skal hjem igjen og til jeg skal løpe neste halvmaraton i september. Jeg gleder meg allerede!
Jeg har studert kalenderen litt i det siste og funnet ut at det er faktisk bare 10 uker til jeg skal hjem til Norge. Jeg får mange spørsmål om hva jeg skal til neste år..den som visste svaret på det! :) Jeg har søkt på mastergrad på Universitetet for miljø og biovitenskap i Ås og i tillegg søker jeg jobber for å ha litt å velge mellom når valget må tas. Uansett nå jeg ha en jobb når jeg kommer hjem til Norge så viss noen vet om noe så er det bare å si fra! :) 10 uker går fort og jeg gleder meg noe sinnsykt til å se alle igjen når jeg kommer hjem, men før det skal jeg ta 10 uker ferie og slappe skikkelig av...nå begynner endelig været å bli bedre og varmegradene er på vei tilbake, faktisk er jeg en smule solbrent etter soling ved bassenget i går!*Ædda bædda*
Vi sees om 10 uker folkens, i mellomtiden - Gratulerer med 1 års dagen lille skjønne Daniel...tante gleder seg til å se deg igjen og alle de andre tantesmåtrollene igjen!!
torsdag 11. mars 2010
lørdag 30. januar 2010
Kickstart på 2010!
Det slår meg hver gang jeg setter meg ned for å oppdatere bloggen min - herregud så fort tiden går her nede!Jeg har vært her godt over 5 måneder alt og har rundet halve programmet mitt hos Disney World. Det er mange følelser knyttet til akkurat det, akkurat nå er jeg stuck i tenkeboksen for å finne ut hva i alle dager jeg skal gjøre når jeg kommer hjem. Dette livet er som å være i et vakuum og det å reise her i fra skjer nok både på godt og vondt når den tid kommer. Spørsmålet akkurat nå er først og fremst om det blir jobb eller skole og ut i fra det finne ut om jeg blir her til mai slik som planlagt eller om jeg forlenger oppholdet mitt til juli/ august. Akkurat nå henger ting i løse luften inntil jeg vet mer om jobb. I mens skal jeg bare nyte dette sytalause livet i Florida.
Januar har vært en bra måned, en virkelig god start på det jeg ser for meg at blir et knall år! Jeg hadde et par nyttårsforsett ut over det jeg skrev i forrige innlegg og de er nok ikke så veldig originale, men til gjengjeld går det over all forventning!Første var å slutte å røyke og så langt har jeg holdt meg, andre var å fortsette å trene og det har jeg så absolutt holdt. Etter å ha investert i Nike plus har motivasjonen gått opp enda et par hakk, det gjør det ganske enkelt lettere å holde følge med fremgangen. Nå er det 5 uker igjen til jeg skal løpe mitt første halvmaraton og så langt er formen god, jeg løper meg spent forderva og håper på at det gir utslag den 7. mars. Ved midnatt norsk tid går starten og da er det bare å krysse fingrer og bein! :)
Ellers har det vært seriøse omrokeringer av room mates den siste tiden. Hold tunga veldig bein i kjeften så skal vi se om du klarer å følge med : Først var det meg, Canus fra Kina, Sarah fra Kina og Karen fra Mexico. Så flyttet Canus og Sarah, ei britisk flytta inn og ut igjen etter to dager for hun måtte ha sollys på sengen sin hele dagen (faktisk. Lykke til.). Etter hun kom Alison fra UK som jeg ikke har sett siden innflytningen siden hun bor hos kjæresten sin fra USA. Samme dag som Alison kom flyttet også Monique fra Sør - Afrika inn og hun er verdens beste room mate!En måned etter at de flyttet inn flyttet Karen ut. Så status nå er at meg og Monique bor alene på hvert vårt rom og har det helt fantastisk!Leiligheten er stille og rolig, den bærer riktig nok preg av at været begynner å bli bedre så litt forfallsarbeid kunne gjort seg. Men det er ikke verre enn at kakelakkene fremdeles holder seg unna så gidder ikke gjøre noe riktig enda...! :)
Det hører jo også med å oppdatere litt om været her siden dette har vært den kaldeste vinteren på vel 30 år. Været har vært veldig skiftende denne måneden, den første halvdelen var beinkald og ullkåpe, stilongs, ekstra genser, hansker, skjerf og håndvarmeposer var i aller høyeste grad påkrevd for å overleve en dag ute på jobb. Plutselig en dag skiftet det tvert om og alt av ekstra bekledning har vært pakket bort siden!I dag våknet jeg til soloppgang og 17 varmegrader kl.06.00 så nå kommer absolutt bedre tider værmessig, på fredag hadde jeg til og med årets første soling ved badebassenget i hele tre timer...lovely!!Nå tenker jeg dere sitter å gremmes der oppe i kalde nord!! :) Men tro meg, jeg savner kanskje ikke de bitende kuldegradene mest, men snø kunne jeg godt hatt her nede. Jeg overlever nok uten denne ene vinteren... ;) Når vi er inne på været må jeg nevne en epiode som skjedde for en ukes tid siden, det var et helvetes regnvær her en natt og som jeg har forklart før så åpner jo hele himmelen seg og det spares ikke på kreftene når det først kommer en thunderstorm. Jeg er for så vidt blitt mer eller mindre vant til det, men den ene natten her våknet jeg av et brak som var helt øredøvende, det hørtes ut som om det var en frontkollisjon mellom to trailere rett utenfor leiligheten min og jeg skvatt noe så j.... Jeg stod i sengen med hjertet i halsen og skjønte jo ikke bæret, det blinket og lynet og tordnet og regnet i vilden sky ute. Jeg var så i koma at jeg sovnet ikke lenge etterpå, men dagen etter hørte jeg om det var flere som hadde våknet av det og heldigvis var det ikke bare noe jeg hadde innbilt meg. Uten at jeg har fått det bekrefta så tror jeg det var lynet som slo ned i søppelkontaineren som står plassert rett utenfor leiligheten vår. Det er greitt med lyn og torden, men litt avstand hadde jo vært greitt altså...
De siste par ukene har jeg gjort masse nytt!Forrige helg investerte jeg i årspass til parkene Seaworld og Bush Gardens, den første ligger her i Orlando og den andre ligger i Tampa, en time mot vestkysten av Florida. Seaworld har jeg vel snakket om før her på bloggen, det er en park hvor man kan møte delfiner, spekkhoggere, sjøløver, rokker, manatees (aner ikke hva det er på norsk, sjøku kanskje..) og kjøre to sinnsyke berg og dalbaner. Jeg har vært så heldig at jeg har vært der to ganger før, mens Bush Gardens var en helt ny opplevelse da meg og Aine inntok parken forrige lørdag. Jeg har aldri i hele mitt liv vært nærmere å føle meg som et barn siden jeg faktisk var det. Bush Gardens har ganske enkelt alt, det er en kombinasjon mellom ulike show, dyrehage med egen savanna hvor man kan reise på safari, 4 S I N N S Y K E rider som får loopen i Tusenfryd til å bli en tynn fis i en storm og ellers så mye å feste øynene på og oppdage at det vil ta meg evigheter å komme gjennom halvparten. I love it!!Jeg og Aine gikk fra ride til ride og kjørte de sykeste to ganger!Det var loops, twists, turns, rett opp, rett ned, fritt fall, vektløshet og et hint av g- krefter - en herlig kombinasjon som sendte magen og hodet i hundre forskjellige retninger på sekunder. HERLE!! :) Jeg skal definitivt tilbake ved aller første anledning!!
På torsdag gjorde jeg også noe nytt, endelig fikk jeg gjort noe som har hengt høyt på checklista over ting jeg ønsker å gjøre under oppholdet mitt her i USA. Vi var en liten gjeng som reiste på basketball kamp i Orlando downtown, en skikkelig ligakamp mellom Orlando Magics og Boston Celtics, to lag som kjemper i NBA ligaen. Det sier meg fint lite, men det er visst svære greier...:) I alle fall, det var veldig gøy!!Overraskende gøy faktisk, jeg ble jo super engasjert og ble bare enda mer gira etter hvert som jeg ble forklart spillereglene og faktisk begynte å skjønne noe! :) Det var gøy å bare være til stede på et så stort arrangement som var etter skikkelig amerikansk oppskrift, det var full pakke med cheerleaders, konfetti og billig øl! Som nordmann var det ekstra spesielt når Take on me med AHA plutselig ble spilt over hele arenaen. De karene er jo over alt!! :) Jeg fikk høre på jobben i dag at basket bare er smuler i forhold til en skikkelig amerikansk fotballkamp så det blir nok neste ting på checklisten, men basketballkamp skal nok uansett gjentas!
Da var vel høydepunktene for januar stort sett oppsummert, måtte februar bli minst like bra!Målet er å holde på formen slik at jeg kan løpe maraton med helsa i behold så det blir mye løping fremover. Ellers går jeg glipp av en hel del bursdagsfeiringer hjemme i Norge den kommende måneden så for alle som har bursdag i februar: Gratulerer med dagen på forskudd og spesielt til Hallvard som har bursdag i dag! Hipp hipp for spreke samboeren til mamsen! :) Håper dere koser dere masse masse i syden!
Thats all folks, skal prøve å bli litt flinkere til å skrive oftere så jeg slipper å støvtørke hver eneste gang jeg skriver...:)
Januar har vært en bra måned, en virkelig god start på det jeg ser for meg at blir et knall år! Jeg hadde et par nyttårsforsett ut over det jeg skrev i forrige innlegg og de er nok ikke så veldig originale, men til gjengjeld går det over all forventning!Første var å slutte å røyke og så langt har jeg holdt meg, andre var å fortsette å trene og det har jeg så absolutt holdt. Etter å ha investert i Nike plus har motivasjonen gått opp enda et par hakk, det gjør det ganske enkelt lettere å holde følge med fremgangen. Nå er det 5 uker igjen til jeg skal løpe mitt første halvmaraton og så langt er formen god, jeg løper meg spent forderva og håper på at det gir utslag den 7. mars. Ved midnatt norsk tid går starten og da er det bare å krysse fingrer og bein! :)
Ellers har det vært seriøse omrokeringer av room mates den siste tiden. Hold tunga veldig bein i kjeften så skal vi se om du klarer å følge med : Først var det meg, Canus fra Kina, Sarah fra Kina og Karen fra Mexico. Så flyttet Canus og Sarah, ei britisk flytta inn og ut igjen etter to dager for hun måtte ha sollys på sengen sin hele dagen (faktisk. Lykke til.). Etter hun kom Alison fra UK som jeg ikke har sett siden innflytningen siden hun bor hos kjæresten sin fra USA. Samme dag som Alison kom flyttet også Monique fra Sør - Afrika inn og hun er verdens beste room mate!En måned etter at de flyttet inn flyttet Karen ut. Så status nå er at meg og Monique bor alene på hvert vårt rom og har det helt fantastisk!Leiligheten er stille og rolig, den bærer riktig nok preg av at været begynner å bli bedre så litt forfallsarbeid kunne gjort seg. Men det er ikke verre enn at kakelakkene fremdeles holder seg unna så gidder ikke gjøre noe riktig enda...! :)
Det hører jo også med å oppdatere litt om været her siden dette har vært den kaldeste vinteren på vel 30 år. Været har vært veldig skiftende denne måneden, den første halvdelen var beinkald og ullkåpe, stilongs, ekstra genser, hansker, skjerf og håndvarmeposer var i aller høyeste grad påkrevd for å overleve en dag ute på jobb. Plutselig en dag skiftet det tvert om og alt av ekstra bekledning har vært pakket bort siden!I dag våknet jeg til soloppgang og 17 varmegrader kl.06.00 så nå kommer absolutt bedre tider værmessig, på fredag hadde jeg til og med årets første soling ved badebassenget i hele tre timer...lovely!!Nå tenker jeg dere sitter å gremmes der oppe i kalde nord!! :) Men tro meg, jeg savner kanskje ikke de bitende kuldegradene mest, men snø kunne jeg godt hatt her nede. Jeg overlever nok uten denne ene vinteren... ;) Når vi er inne på været må jeg nevne en epiode som skjedde for en ukes tid siden, det var et helvetes regnvær her en natt og som jeg har forklart før så åpner jo hele himmelen seg og det spares ikke på kreftene når det først kommer en thunderstorm. Jeg er for så vidt blitt mer eller mindre vant til det, men den ene natten her våknet jeg av et brak som var helt øredøvende, det hørtes ut som om det var en frontkollisjon mellom to trailere rett utenfor leiligheten min og jeg skvatt noe så j.... Jeg stod i sengen med hjertet i halsen og skjønte jo ikke bæret, det blinket og lynet og tordnet og regnet i vilden sky ute. Jeg var så i koma at jeg sovnet ikke lenge etterpå, men dagen etter hørte jeg om det var flere som hadde våknet av det og heldigvis var det ikke bare noe jeg hadde innbilt meg. Uten at jeg har fått det bekrefta så tror jeg det var lynet som slo ned i søppelkontaineren som står plassert rett utenfor leiligheten vår. Det er greitt med lyn og torden, men litt avstand hadde jo vært greitt altså...
De siste par ukene har jeg gjort masse nytt!Forrige helg investerte jeg i årspass til parkene Seaworld og Bush Gardens, den første ligger her i Orlando og den andre ligger i Tampa, en time mot vestkysten av Florida. Seaworld har jeg vel snakket om før her på bloggen, det er en park hvor man kan møte delfiner, spekkhoggere, sjøløver, rokker, manatees (aner ikke hva det er på norsk, sjøku kanskje..) og kjøre to sinnsyke berg og dalbaner. Jeg har vært så heldig at jeg har vært der to ganger før, mens Bush Gardens var en helt ny opplevelse da meg og Aine inntok parken forrige lørdag. Jeg har aldri i hele mitt liv vært nærmere å føle meg som et barn siden jeg faktisk var det. Bush Gardens har ganske enkelt alt, det er en kombinasjon mellom ulike show, dyrehage med egen savanna hvor man kan reise på safari, 4 S I N N S Y K E rider som får loopen i Tusenfryd til å bli en tynn fis i en storm og ellers så mye å feste øynene på og oppdage at det vil ta meg evigheter å komme gjennom halvparten. I love it!!Jeg og Aine gikk fra ride til ride og kjørte de sykeste to ganger!Det var loops, twists, turns, rett opp, rett ned, fritt fall, vektløshet og et hint av g- krefter - en herlig kombinasjon som sendte magen og hodet i hundre forskjellige retninger på sekunder. HERLE!! :) Jeg skal definitivt tilbake ved aller første anledning!!
På torsdag gjorde jeg også noe nytt, endelig fikk jeg gjort noe som har hengt høyt på checklista over ting jeg ønsker å gjøre under oppholdet mitt her i USA. Vi var en liten gjeng som reiste på basketball kamp i Orlando downtown, en skikkelig ligakamp mellom Orlando Magics og Boston Celtics, to lag som kjemper i NBA ligaen. Det sier meg fint lite, men det er visst svære greier...:) I alle fall, det var veldig gøy!!Overraskende gøy faktisk, jeg ble jo super engasjert og ble bare enda mer gira etter hvert som jeg ble forklart spillereglene og faktisk begynte å skjønne noe! :) Det var gøy å bare være til stede på et så stort arrangement som var etter skikkelig amerikansk oppskrift, det var full pakke med cheerleaders, konfetti og billig øl! Som nordmann var det ekstra spesielt når Take on me med AHA plutselig ble spilt over hele arenaen. De karene er jo over alt!! :) Jeg fikk høre på jobben i dag at basket bare er smuler i forhold til en skikkelig amerikansk fotballkamp så det blir nok neste ting på checklisten, men basketballkamp skal nok uansett gjentas!
Da var vel høydepunktene for januar stort sett oppsummert, måtte februar bli minst like bra!Målet er å holde på formen slik at jeg kan løpe maraton med helsa i behold så det blir mye løping fremover. Ellers går jeg glipp av en hel del bursdagsfeiringer hjemme i Norge den kommende måneden så for alle som har bursdag i februar: Gratulerer med dagen på forskudd og spesielt til Hallvard som har bursdag i dag! Hipp hipp for spreke samboeren til mamsen! :) Håper dere koser dere masse masse i syden!
Thats all folks, skal prøve å bli litt flinkere til å skrive oftere så jeg slipper å støvtørke hver eneste gang jeg skriver...:)
fredag 1. januar 2010
1. januar 2010
Så var det plutselig her, det nye året. Herregud så fort det har gått!
Jeg skreiv for første gang julebrev i år..eller ifjor faktisk, og da oppsummerte jeg 2009 på følgende vis: "Første del av året gikk med til å skrive bacheloroppgave, andre del gikk med til å sjonglere fire jobber gjennom sommeren og 18. august begynte morroa da jeg satte meg på USA og Disneyworld." 2009 var et langt år faktisk, og veldig innholdsrikt. Jeg tenker at 2009 var året jeg fant ut at jeg kanskje faktisk begynner å bli voksen. Og det var jo på tide.
Det ble jo jul i år også pleier mamma å si og selv om vi har varmegrader og ikke noe i nærheten av snø så ble det jaggu jul!Jeg, Aine og Ingunn ble bedd på julemiddag hos familien Elliasen som var å besøkte Christina som er blitt ei veldig god venninne her nede. Elisabeth er mammen til Christina og hun ble liksom litt mamma for alle på julaften og disket opp med kalkun, hjemmelaget potetstappe, fløtesaus og waldorfsalat. Vi spiste til vi skjemtes og litt til og etterpå var det fersken og is til dessert. Julekvelden ble ikke helt det samme uten bitende kuldegrader og snø, men nå er jo jeg fra Lærdal og der er det jo normalt å ha hverken eller på julaften så det gikk fint. Etter middagen var det avslapning og jeg åpnet pakkene som jeg hadde fått i posten fra Norge. Jeg hadde fått en fra broren min, Øystein og en fra bestevenninna mi fra tiden i Sogndal, Maren. Bror hadde laget kalender med bilder av skjønne lille tantebarnet mitt, den var heeelt nydelig!!Fra Maren hadde jeg åpnet en av gavene før jeg gikk på jobb og der låg juleutgaven av Nemi!Det var en av de beste gavene for jeg hadde ikke tenkt på at jeg savnet det en gang..det var f r y d å sitte å lese Nemi til frokosten på julaften!:) Da jeg åpnet julegaven på kvelden fikk jeg to små nisser i skikkelig norsk stil med bunad, melkesjokoladehjerter, risgrøt, skrapelodd OG marsipangris!FRYD!!Julegaveåpningen var kortere enn normalt, men gav mer glede enn noen gang.
1. juledag stod jeg opp og begynte på julefrokosten til meg og Aine, det var full pakke med kokte egg, bacon, frokostblanding, godt brød, ekstra god juice, bærblanding med blåbær, skogsbær, jordbær og bringebær og hele gullrekka med norsk pålegg: leverpostei, makrell i tomat og kaviar. I tillegg slo Aine til med hjemmelaget norsk jordbærsyltetøy, Norwegia OG brunost. Vi spiste i en evighet og lenge etter at vi var mette. Etterpå var det bare å ligge strak ut på sofaen og se film. I firetiden gikk Aine hjem og jeg la meg til å lese Twilight boka til jeg sovnet en times tid. Skikkelig lat dag med andre ord!I syvtiden var det restemiddag med familien Elliasen og etter middag var det tid for gode historier, gløgg og riskrem. Det ble en bra 1. juledag selv om jeg savner våre familietradisjoner hjemme denne dagen mest av alt. Da samler vi alle store og små og firbente og går laaaang tur. Å gå tur her nede er ikke det samme for skogene her er fulle av sump, krokodiller, slanger, bugs, beltedyr og andre motbydelige ting. Dessuten kan ikke amerikanere lage fortau viss man velger å gå tur ved veien i steden, de bare avslutter de rett av der det passer de så et fortau går kanskje til rett etter et hus og så stopper det plutselig. Det er ikke rart folk ikke sykler her, det hadde ikke jeg turt heller. Plutselig er det ikke mer fortau. Rare amerikanere!
Romjulen har gått med til jobbing og atter jobbing. Det har vært i overkant travelt mot nyttårsaften og i går tok det helt av. På en normal dag er det i gjennomsnitt 15-20 000 besøkende i EPCOT. I går natt kl.02 var parkeringsplassen til Magic Kingdom full. Den er stor som 3 fotballbaner eller noe sånt. Den var full med folk som ventet på at parken skulle åpne, tror den åpnet kl.08. Kl. 10 ble MK stengt, da var det 78 000 inne i parken og på samme tid var det 20 000 i EPCOT og ved tretiden var vi oppe i 62 000 besøkende. Antallet var forventet å komme opp i rundt 85 000, jeg aner ikke det endelige gjestetallet, men jeg vil tippe at det var oppe i hvertfall 85 000 for da jeg var ferdig på jobb 21. 30 og skulle ut å gå i parken var det som å bevege seg i en sildtønne. Det gikk ikke fort og det var kø overalt. Jeg fant heldigvis Erica som også var glad for å slippe å være alene på nyttårsaften. Vi gikk til bakeriet i Frankriket og kjøpte litt kaker og champagne for anledningens skyld. Etter å ha rundtet jorden var vi tilbake på den norske paviljonen for å stå med de norske når fyrverkeriet kom. Fyrverkeriet startet med det vanlige showet Illumination - Reflections of Earth som er hver kveld. Etterpå var det flåmbelysning på hvert av landene som hadde feiret nyttårsaften allerede og oppskyting av raketter over hvert land. Da de kom til Norge var det jubel og brak når fyrverkeriene ble avfyrt. Etter dette var det hovedfyrverkeriet som jeg hadde gledet meg til. I EPCOT ligger alle "landene" rundt et vann og på vannet blir fyrverkeriet fyrt av fra ramper. Jeg stod ute hele dagen og var stasjonert ved ølvognen og såg på mens de rigget til fyrverkeriet og forventningene var skyhøye. De ble nok ikke helt innfridd selv om fyrverkeriet var sinnsykt i forhold til noe jeg noen gang har sett, men det var så kort og derfor var jeg ikke helt overbevist. Men altså, veldig bra uansett! :) Etter fyrverkiet var det hjem og legge seg etter en lang dag med 12 timer jobbing og nyttårsferiring!
I går og i dag har jeg fått så mange gode nyheter og fine gaver!I pausen min på jobb ringte jeg hjem til bror for å ønske de godt nytt år i heimen. Han gav meg den beste starten på et nytt år: Han skal bli pappa igjen!Og enda bedre - jeg skal bli tante igjen!! ;) I dag fikk jeg endelig hentet pakken fra mamma, Bjørg og Simen. Mamma hadde sendt ny ladning med Toro`s himmelske utvalg og ikke mindre enn 10 (!!) tuber med kaviar!! FRYYYYYD!!!I tillegg var det en stor pose med Nidars julefavoritter og en boks pepperkaker som blir fortært i skrivende stund. I tillegg kom hele julens høydepungt: et tre sides langt brev fra Simen, tanteungen min på snart 8år. Det er det skjønneste jeg har fått noen gang. Det brevet skal spares til gutten blir konfirmant... ;) Simen hadde også perlet norskeflagget til meg og sendt fine dusker som jeg skal henge på rommet sammen med tegningene!Bjørg sendte også julebrev som skal leses etterpå og nydelig CD fra Bjørn Eidsvog som også nytes mens jeg sitter her og skriver. Sammen med koppen fra Villmarksserien med multemotivet fra onkel David så kunne det ikke blitt mer norsk stemning her i leiligheten min midt i Floirda. Tusen takk for alle gavene - tusen takk til Monika & Co som sendte penger, de skal brukes i investering av Nike + , flott med bidrag til motivasjon til trening - det kommer godt med når det er 9 uker til halvmarathon! :)
Med andre ord har jeg hatt en knallstart på det nye året. Jeg er spent på året bringer, kanskje en ny jobb, kanskje mer skole, reise...hvem vet? Nyttårsforsettet er det samme,å eve opp til mottet om å gjøre hver dag verdt å hugse. Ellers har jeg ett stort ønske for 2010, at Chia skal våkne fra koma.
De beste ønsker til alle for 2010 - riktig godt nytt år!
Jeg skreiv for første gang julebrev i år..eller ifjor faktisk, og da oppsummerte jeg 2009 på følgende vis: "Første del av året gikk med til å skrive bacheloroppgave, andre del gikk med til å sjonglere fire jobber gjennom sommeren og 18. august begynte morroa da jeg satte meg på USA og Disneyworld." 2009 var et langt år faktisk, og veldig innholdsrikt. Jeg tenker at 2009 var året jeg fant ut at jeg kanskje faktisk begynner å bli voksen. Og det var jo på tide.
Det ble jo jul i år også pleier mamma å si og selv om vi har varmegrader og ikke noe i nærheten av snø så ble det jaggu jul!Jeg, Aine og Ingunn ble bedd på julemiddag hos familien Elliasen som var å besøkte Christina som er blitt ei veldig god venninne her nede. Elisabeth er mammen til Christina og hun ble liksom litt mamma for alle på julaften og disket opp med kalkun, hjemmelaget potetstappe, fløtesaus og waldorfsalat. Vi spiste til vi skjemtes og litt til og etterpå var det fersken og is til dessert. Julekvelden ble ikke helt det samme uten bitende kuldegrader og snø, men nå er jo jeg fra Lærdal og der er det jo normalt å ha hverken eller på julaften så det gikk fint. Etter middagen var det avslapning og jeg åpnet pakkene som jeg hadde fått i posten fra Norge. Jeg hadde fått en fra broren min, Øystein og en fra bestevenninna mi fra tiden i Sogndal, Maren. Bror hadde laget kalender med bilder av skjønne lille tantebarnet mitt, den var heeelt nydelig!!Fra Maren hadde jeg åpnet en av gavene før jeg gikk på jobb og der låg juleutgaven av Nemi!Det var en av de beste gavene for jeg hadde ikke tenkt på at jeg savnet det en gang..det var f r y d å sitte å lese Nemi til frokosten på julaften!:) Da jeg åpnet julegaven på kvelden fikk jeg to små nisser i skikkelig norsk stil med bunad, melkesjokoladehjerter, risgrøt, skrapelodd OG marsipangris!FRYD!!Julegaveåpningen var kortere enn normalt, men gav mer glede enn noen gang.
1. juledag stod jeg opp og begynte på julefrokosten til meg og Aine, det var full pakke med kokte egg, bacon, frokostblanding, godt brød, ekstra god juice, bærblanding med blåbær, skogsbær, jordbær og bringebær og hele gullrekka med norsk pålegg: leverpostei, makrell i tomat og kaviar. I tillegg slo Aine til med hjemmelaget norsk jordbærsyltetøy, Norwegia OG brunost. Vi spiste i en evighet og lenge etter at vi var mette. Etterpå var det bare å ligge strak ut på sofaen og se film. I firetiden gikk Aine hjem og jeg la meg til å lese Twilight boka til jeg sovnet en times tid. Skikkelig lat dag med andre ord!I syvtiden var det restemiddag med familien Elliasen og etter middag var det tid for gode historier, gløgg og riskrem. Det ble en bra 1. juledag selv om jeg savner våre familietradisjoner hjemme denne dagen mest av alt. Da samler vi alle store og små og firbente og går laaaang tur. Å gå tur her nede er ikke det samme for skogene her er fulle av sump, krokodiller, slanger, bugs, beltedyr og andre motbydelige ting. Dessuten kan ikke amerikanere lage fortau viss man velger å gå tur ved veien i steden, de bare avslutter de rett av der det passer de så et fortau går kanskje til rett etter et hus og så stopper det plutselig. Det er ikke rart folk ikke sykler her, det hadde ikke jeg turt heller. Plutselig er det ikke mer fortau. Rare amerikanere!
Romjulen har gått med til jobbing og atter jobbing. Det har vært i overkant travelt mot nyttårsaften og i går tok det helt av. På en normal dag er det i gjennomsnitt 15-20 000 besøkende i EPCOT. I går natt kl.02 var parkeringsplassen til Magic Kingdom full. Den er stor som 3 fotballbaner eller noe sånt. Den var full med folk som ventet på at parken skulle åpne, tror den åpnet kl.08. Kl. 10 ble MK stengt, da var det 78 000 inne i parken og på samme tid var det 20 000 i EPCOT og ved tretiden var vi oppe i 62 000 besøkende. Antallet var forventet å komme opp i rundt 85 000, jeg aner ikke det endelige gjestetallet, men jeg vil tippe at det var oppe i hvertfall 85 000 for da jeg var ferdig på jobb 21. 30 og skulle ut å gå i parken var det som å bevege seg i en sildtønne. Det gikk ikke fort og det var kø overalt. Jeg fant heldigvis Erica som også var glad for å slippe å være alene på nyttårsaften. Vi gikk til bakeriet i Frankriket og kjøpte litt kaker og champagne for anledningens skyld. Etter å ha rundtet jorden var vi tilbake på den norske paviljonen for å stå med de norske når fyrverkeriet kom. Fyrverkeriet startet med det vanlige showet Illumination - Reflections of Earth som er hver kveld. Etterpå var det flåmbelysning på hvert av landene som hadde feiret nyttårsaften allerede og oppskyting av raketter over hvert land. Da de kom til Norge var det jubel og brak når fyrverkeriene ble avfyrt. Etter dette var det hovedfyrverkeriet som jeg hadde gledet meg til. I EPCOT ligger alle "landene" rundt et vann og på vannet blir fyrverkeriet fyrt av fra ramper. Jeg stod ute hele dagen og var stasjonert ved ølvognen og såg på mens de rigget til fyrverkeriet og forventningene var skyhøye. De ble nok ikke helt innfridd selv om fyrverkeriet var sinnsykt i forhold til noe jeg noen gang har sett, men det var så kort og derfor var jeg ikke helt overbevist. Men altså, veldig bra uansett! :) Etter fyrverkiet var det hjem og legge seg etter en lang dag med 12 timer jobbing og nyttårsferiring!
I går og i dag har jeg fått så mange gode nyheter og fine gaver!I pausen min på jobb ringte jeg hjem til bror for å ønske de godt nytt år i heimen. Han gav meg den beste starten på et nytt år: Han skal bli pappa igjen!Og enda bedre - jeg skal bli tante igjen!! ;) I dag fikk jeg endelig hentet pakken fra mamma, Bjørg og Simen. Mamma hadde sendt ny ladning med Toro`s himmelske utvalg og ikke mindre enn 10 (!!) tuber med kaviar!! FRYYYYYD!!!I tillegg var det en stor pose med Nidars julefavoritter og en boks pepperkaker som blir fortært i skrivende stund. I tillegg kom hele julens høydepungt: et tre sides langt brev fra Simen, tanteungen min på snart 8år. Det er det skjønneste jeg har fått noen gang. Det brevet skal spares til gutten blir konfirmant... ;) Simen hadde også perlet norskeflagget til meg og sendt fine dusker som jeg skal henge på rommet sammen med tegningene!Bjørg sendte også julebrev som skal leses etterpå og nydelig CD fra Bjørn Eidsvog som også nytes mens jeg sitter her og skriver. Sammen med koppen fra Villmarksserien med multemotivet fra onkel David så kunne det ikke blitt mer norsk stemning her i leiligheten min midt i Floirda. Tusen takk for alle gavene - tusen takk til Monika & Co som sendte penger, de skal brukes i investering av Nike + , flott med bidrag til motivasjon til trening - det kommer godt med når det er 9 uker til halvmarathon! :)
Med andre ord har jeg hatt en knallstart på det nye året. Jeg er spent på året bringer, kanskje en ny jobb, kanskje mer skole, reise...hvem vet? Nyttårsforsettet er det samme,å eve opp til mottet om å gjøre hver dag verdt å hugse. Ellers har jeg ett stort ønske for 2010, at Chia skal våkne fra koma.
De beste ønsker til alle for 2010 - riktig godt nytt år!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
