Herregud, jeg er så treig med å oppdatere denne bloggen. I 2010 har det blitt én oppdatering i måneden og det er jo alt for lite... men det skjer en del her og været har endelig vært fint i det siste og da går det rett og slett ikke an å sitte inne og klampre på tastaturet. Jeg veit også at jeg burde være flinkere til å legge ut bilder på Fjesboki, men hver ENESTE gang jeg skal gjøre det bestemmer den hel@#*!! Møkkaboki seg for å klikke. Og jeg er jo ikke akkurat tolmodigheten på to bein så jeg gir nok ganske lett opp hele greia.. :) Men altså - bilder kommer!! I kveld er det tornadovarsel her og himmelen bøtter ned det som er å finne der oppe av regn og det buldrer og braker med jevne mellomrom så jeg har ikke tenkt å bevege meg utenfor døren mer enn høyst nødvendig. Har vært en tur på Walmart - det i seg er jo en halvt dagsprosjekt - så det får holde! :) Jeg er jo livendes redd for lynnedslag også bor jeg i Florida som er det stedet i verden med flest lynnedslag i året...great!!
Men altså, hva skjedde i februar da? Jeg innledet vel måneden med en god bronkitt viss jeg ikke hugser feil. Dette resulterte i et legebesøk siden jeg jobber i avdelingen Food and Beverage og fordi jeg hadde et maraton i vente og ikke SØREN om en bronkitt skulle få ødelegge det!Så 3 uker før løpet ble jeg satt på antibiotika kur og utstyrt med innhalator og hostetabletter.
I USA leker man ikke syk og går du til legen kommer du nok skjelden ut med bare én ting. Jeg er jo skinnheldig som jobber for Disney og har forsikring gjennom de, dermed koster hele kalaset en liten sum som luselønna mi kan dekke. Har man ikke god helseforsikring i USA er man - unnskyld uttrykket - fucked!Det ironiske er at her er alle livandes redde for alt som heter sykdommer, det er til og med "opplysende" reklamer om det på TV og over alt blir man skremt livsskiten ut av med "informasjon" om alt mulig som kan plage deg. Jeg kom med feber på jobb her for en stund siden og da fikk jeg en million tips om medisiner jeg kunne ta, jeg måtte komme meg til legen, gå hjem fra jobb og ta et par dager fri osv. Hallo - det var bare feber!Amerikanere er en smule hysteriske der, de forsikrer huet og ræva og alt i mellom til de står opp under ørene i forsikrigsutgifter bare for å være på den sikre siden. Man må ha helseforsirking for ellers er man som sagt ille ute, men så veit amerikanerene å utnytte det også! :)
En aldri så liten digresjon der, men det er sånne ting man oppdager etter å ha bodd her en stund. Men altså, jeg begynte jo å bli en smule bekymra for maratonet som skulle gå av stabelen 7. mars for jeg fikk ikke trent så mye som jeg ville i ukene før på grunn av verk i leggene og bronkitt. Jeg nektet å trekke inn årene og tenkte at det får gå som det går. Det er litt som å gå opp til en eksamen, man føler man skulle lest mer, men samtidig må man bare innse når eksamen kommer at det man ikke kan rett før kan man ikke likevel.
Maratonhelgen startet fredagen, jeg hadde fått langfri - hele fire (!!) dager fri i strekk, noe som bare har skjedd en gang tidligere siden jeg kom hit så dette var virkelig ferietilstander! Så fredagen reiste jeg til ESPN Wide World of Sports, en arena som ligger på Disney sitt område. Jeg tror ikke det er eid av Disney, men det er i alle fall drevet av Disney og er en sporsarena for baseball, fotball og andre arrangement. Det var også her jeg var å såg National Championship in Chearleading tidligere i år - viss noen har sett Bring it filmene så var det som snytt ut av nesa på hver og en av de. Men altså, fredagen var det Expo, en slags Skarerennsbutikkverson hvor man hentet startnummer, goodiebag og t - skjorte og hvor man kunne kjøpe alskens tilbehør som hadde og absolutt ikke hadde med løping og maratonet å gjøre. Det er med dette som med alle andre lignende arrangement - det er en eneste stor pengemaskin. Det som jeg syns var bra på Expo`en var at det kom en del profilerte mennesker som er profesjonelle innen løping, ernæring og ernæring. Susan Paul er kåret til topp ti Super Coaches av Runners Worlds Magazine, hun var der for å snakke om å trene, om oppvarming, om å strekke ut og hvordan strekke ut osv. Betsy Huges har deltat på maraton i hele verden i over 25 år og snakket om siste tips før løpet, om alt fra bekledning, hva man skal ha med, ernæring dagen før og samme dag osv. Stacy Marrison var også der, hun er redaktør i bladet Redbook og hun snakket om det å holde ut når man har lyst å gi opp, hennes vinkling var å sammenligne hennes skilsmisse med å overleve et maraton. Jeg såg ikke heeeeelt linken, den var nok der, men for meg ble den litt tynn.. :) Det var utrolig interessant å høre på de, det var flere der også som holdt foredrag, men det var altså disse jeg fikk med meg. Vi fikk mulighet til å stille spørsmål og siden det var 13 100 kvinner av 13 500 deltagennde som skulle løpe på søndagen ble det en del damespørsmål! :) Veldig lærerikt og motiverende og mange gode tips for meg som løp for første gang.
Lørdagen gikk med til å slappe fullstendig av. Jeg gjorde meg klar, la fram klærne, pakket sekken, kjøpte inn nøtter og bananer til etter løpet og verdens beste belønning til etterpå: sjokolademelk!Dette er visst det beste man kan ha i seg etter en langdistanse, enten det er ski, løping, sykling eller lignende fordi det har den perfekte balanse mellom karbohydrater, proteiner og fett. Jeg syns dette er helt genialt!! :) Så sjokolademelken ble lagt i sekken og var den herlig gulerot å tenke på under løpet. Lørdagen var jeg også på Hilton Grand Vacation Resort som ligger rett ved siden av Commons hvor jeg bor. Der har de oppvarmet basseng og best av alt - boblebad!!Så lørdag kveld ble det rolig svømming og latskap i boblebadet med Aine og Christina. En herlig dag!
Søndag, eller rettere sagt - natt til søndag var det opp 02.15 for å gjøre seg klar. Egentlig kunne jeg sovet en halvtime lengre, men jeg var så spent og fikk ikke sove mer! :) Jeg kom meg opp, dusjet og spiste frokost, sjekket over alt en siste gang og kom meg ut døren til jeg skulle hentes 03.45. Da kom Heidi, den eneste som tok i mot utfordringen da jeg utfordret folk til å bli med på halvmaraton, sammen med kjæresten Marius og hentet meg. Marius var bakkemannskap og sjåfør for dagen og kjørte oss til parkeringsplassen på EPCOT som er parken jeg jobber i og hvor løpet skulle starte. Vi kom oss bort hvor alle stod i små klynger for å holde varmen for det var rett og slett beinkaldt!!04.30 om morningen er det ikke mye varme å skryte av i Florida på denne tiden, det ble sagt at det var like kaldt nå som da det var Disney Maraton Weekend i januar - og da snødde det. Jeg var pakket inn i to bukser, to topper og to jakker, men frøs likevek. Det fristet ikke akkurat å hive av seg da vi skulle gå inn til startstreken 05.00. Men det var bare å få det av og komme seg bortover. Vel fremme ved start ble alle "prinsessene" delt inn i de ulike korallene som var delt inn fra A til E. Korallene var utdelt på forhånd og gitt ut i fra hva man selv satte som antatt slutt tid. Jeg løp for team Ariel og var i C og Heidi løp for team Cinderella og var i B så vel fremme fikk vi snakket litt og gitt hverandre en klem og "lykke til!" før vi stilte oss i hver vår korall. Jeg ble stående å snakke med to andre som også skulle løpe for første gang og vi ble stående å trippe for å prøve å holde varmen. Det var så jæv"#& kaldt!!06.00 gikk første start og karakteren Askepotts gudmor sendte første gruppe avgårde med fyrverkeriet. Noen minutter senere gikk korall B sin start og 06.14 var det vår tur. Sammen med flere tusen andre ble vi ønsket lykke til på reisen av Godmother Feary og et brak fra fyrverkeriene.
Hele løpet var 13,1 miles og alle veiene var stengt av for løpet. Dette er et løp som er like mye for morro som et løp, man kan ganske enkelt ikke løpe så fort som man ønsker fordi det er mennekser over alt og veien er ikke brei nok til at alle kan løpe i et ønsket tempo. Dessuten var det underholdning mellom hver mile - DJ`er, pirater fra Pirates of the Caribean, soldatene fra Toystory, prinsene fra alle Disneyfilmene (samlet på ett sted....*sukk* ;), prinsesser, Klara Ku, Pinoccios skaper, Minnie, Mickey..you name it!Løpet gikk fra EPCOT til Magic Kindom og tilbake. Da vi løp inn i MK var det et korps av kinesere som spilte på gediiiigne trommer og midt i løypa på vei tilbake var det et brassband som spilte, over alt var det underholdning!Da vi løp gjennom MK kom vi på baksiden av Askepotts slott (selve Disney slottet... :) hvor Ariel og Erik vinket til oss fra slottet og det ble spilt fanfarer mens vi løp gjennom slottet. Dette var definitivt et av høydepunktene på løpet!Vi var nesten halvveis og humøret og formen var på topp!Langs hele løypa var det drikkestasjoner hvor frivillige leverte ut kopper med vann eller Powerade og vel ute av parken passerte vi 8 miles hvor det var "matstasjon". "Maten" vi fikk var en gelpack som vi grabbet med oss i forbi farten og jeg tok den første jeg fikk tak i. Det er vel første og siste gang jeg spiser noe sånt. Syltetøyet her i USA smaker ikke noe som ligner på syltetøy en gang, det smaker bare sukker og dette var som dehydrert amerikansk syltetøy tilsatt enda mer sukker. Det var seigt og jæv*%#!
Etter å ha "spist" litt var det bare å samle kreftene og ta til på de siste 5 milsene. Leggene holdt merkelig nok fred under løpet, men etter 8- 9 miles begynte knærne å kjenne det. Det var i alt tre oppoverbakker under løpet og de tok livet av de stakkars knærne mine. Jeg er forholdsvis i god form, men det er da grenser.. :) Den siste milen var inne i EPCOT og vi begynte virkelig å motviere hverandre med rop og applaus, alt for å holde oss i gang. Over alt var det publikum som heiet på oss - tusen takk til hver og en for herregud for en motivasjon!! Etter siste svingen visste jeg at det bare var 500 meter igjen og plustelig, rett før mål dukket det et sværa gosspelkor opp!Du snakker om amerikansk stil! :) Jeg løp i mål på 2:45 og var superhappy med å ha fullført mitt første halvmaraton. Endelig var det ingen operasjon, avreise til statene eller knekt ski som ødelagte!! :)
Seieren ble feiret med treretters lunsj i den norske restauranten i den norske paviljongen i EPCOT litt senere på dagen etter en velfortjent dusj og på kvelden ble det fest og en tur ut på House of Blues. Jeg er veldig fornøyd med hele dagen og gleder meg allerede til neste halvmaraton i Oslo - det er bare å bli med!!! :) Tusen takk til alle som har motivert meg og tusen takk til Heidi som ble med på dette!!
De siste dagene etter løpet har jeg tatt det med ro og tirsdag var det tid for den ultimate slappe av aktiviteten - baskeballkamp i NBA ligaen mellom Orlando Magics og LA Clippers!Kampen var en lett match for Magics som vant overlegent...!!I går var jeg tilbake på trening, jeg vil prøve å holde formen til jeg skal hjem igjen og til jeg skal løpe neste halvmaraton i september. Jeg gleder meg allerede!
Jeg har studert kalenderen litt i det siste og funnet ut at det er faktisk bare 10 uker til jeg skal hjem til Norge. Jeg får mange spørsmål om hva jeg skal til neste år..den som visste svaret på det! :) Jeg har søkt på mastergrad på Universitetet for miljø og biovitenskap i Ås og i tillegg søker jeg jobber for å ha litt å velge mellom når valget må tas. Uansett nå jeg ha en jobb når jeg kommer hjem til Norge så viss noen vet om noe så er det bare å si fra! :) 10 uker går fort og jeg gleder meg noe sinnsykt til å se alle igjen når jeg kommer hjem, men før det skal jeg ta 10 uker ferie og slappe skikkelig av...nå begynner endelig været å bli bedre og varmegradene er på vei tilbake, faktisk er jeg en smule solbrent etter soling ved bassenget i går!*Ædda bædda*
Vi sees om 10 uker folkens, i mellomtiden - Gratulerer med 1 års dagen lille skjønne Daniel...tante gleder seg til å se deg igjen og alle de andre tantesmåtrollene igjen!!
torsdag 11. mars 2010
lørdag 30. januar 2010
Kickstart på 2010!
Det slår meg hver gang jeg setter meg ned for å oppdatere bloggen min - herregud så fort tiden går her nede!Jeg har vært her godt over 5 måneder alt og har rundet halve programmet mitt hos Disney World. Det er mange følelser knyttet til akkurat det, akkurat nå er jeg stuck i tenkeboksen for å finne ut hva i alle dager jeg skal gjøre når jeg kommer hjem. Dette livet er som å være i et vakuum og det å reise her i fra skjer nok både på godt og vondt når den tid kommer. Spørsmålet akkurat nå er først og fremst om det blir jobb eller skole og ut i fra det finne ut om jeg blir her til mai slik som planlagt eller om jeg forlenger oppholdet mitt til juli/ august. Akkurat nå henger ting i løse luften inntil jeg vet mer om jobb. I mens skal jeg bare nyte dette sytalause livet i Florida.
Januar har vært en bra måned, en virkelig god start på det jeg ser for meg at blir et knall år! Jeg hadde et par nyttårsforsett ut over det jeg skrev i forrige innlegg og de er nok ikke så veldig originale, men til gjengjeld går det over all forventning!Første var å slutte å røyke og så langt har jeg holdt meg, andre var å fortsette å trene og det har jeg så absolutt holdt. Etter å ha investert i Nike plus har motivasjonen gått opp enda et par hakk, det gjør det ganske enkelt lettere å holde følge med fremgangen. Nå er det 5 uker igjen til jeg skal løpe mitt første halvmaraton og så langt er formen god, jeg løper meg spent forderva og håper på at det gir utslag den 7. mars. Ved midnatt norsk tid går starten og da er det bare å krysse fingrer og bein! :)
Ellers har det vært seriøse omrokeringer av room mates den siste tiden. Hold tunga veldig bein i kjeften så skal vi se om du klarer å følge med : Først var det meg, Canus fra Kina, Sarah fra Kina og Karen fra Mexico. Så flyttet Canus og Sarah, ei britisk flytta inn og ut igjen etter to dager for hun måtte ha sollys på sengen sin hele dagen (faktisk. Lykke til.). Etter hun kom Alison fra UK som jeg ikke har sett siden innflytningen siden hun bor hos kjæresten sin fra USA. Samme dag som Alison kom flyttet også Monique fra Sør - Afrika inn og hun er verdens beste room mate!En måned etter at de flyttet inn flyttet Karen ut. Så status nå er at meg og Monique bor alene på hvert vårt rom og har det helt fantastisk!Leiligheten er stille og rolig, den bærer riktig nok preg av at været begynner å bli bedre så litt forfallsarbeid kunne gjort seg. Men det er ikke verre enn at kakelakkene fremdeles holder seg unna så gidder ikke gjøre noe riktig enda...! :)
Det hører jo også med å oppdatere litt om været her siden dette har vært den kaldeste vinteren på vel 30 år. Været har vært veldig skiftende denne måneden, den første halvdelen var beinkald og ullkåpe, stilongs, ekstra genser, hansker, skjerf og håndvarmeposer var i aller høyeste grad påkrevd for å overleve en dag ute på jobb. Plutselig en dag skiftet det tvert om og alt av ekstra bekledning har vært pakket bort siden!I dag våknet jeg til soloppgang og 17 varmegrader kl.06.00 så nå kommer absolutt bedre tider værmessig, på fredag hadde jeg til og med årets første soling ved badebassenget i hele tre timer...lovely!!Nå tenker jeg dere sitter å gremmes der oppe i kalde nord!! :) Men tro meg, jeg savner kanskje ikke de bitende kuldegradene mest, men snø kunne jeg godt hatt her nede. Jeg overlever nok uten denne ene vinteren... ;) Når vi er inne på været må jeg nevne en epiode som skjedde for en ukes tid siden, det var et helvetes regnvær her en natt og som jeg har forklart før så åpner jo hele himmelen seg og det spares ikke på kreftene når det først kommer en thunderstorm. Jeg er for så vidt blitt mer eller mindre vant til det, men den ene natten her våknet jeg av et brak som var helt øredøvende, det hørtes ut som om det var en frontkollisjon mellom to trailere rett utenfor leiligheten min og jeg skvatt noe så j.... Jeg stod i sengen med hjertet i halsen og skjønte jo ikke bæret, det blinket og lynet og tordnet og regnet i vilden sky ute. Jeg var så i koma at jeg sovnet ikke lenge etterpå, men dagen etter hørte jeg om det var flere som hadde våknet av det og heldigvis var det ikke bare noe jeg hadde innbilt meg. Uten at jeg har fått det bekrefta så tror jeg det var lynet som slo ned i søppelkontaineren som står plassert rett utenfor leiligheten vår. Det er greitt med lyn og torden, men litt avstand hadde jo vært greitt altså...
De siste par ukene har jeg gjort masse nytt!Forrige helg investerte jeg i årspass til parkene Seaworld og Bush Gardens, den første ligger her i Orlando og den andre ligger i Tampa, en time mot vestkysten av Florida. Seaworld har jeg vel snakket om før her på bloggen, det er en park hvor man kan møte delfiner, spekkhoggere, sjøløver, rokker, manatees (aner ikke hva det er på norsk, sjøku kanskje..) og kjøre to sinnsyke berg og dalbaner. Jeg har vært så heldig at jeg har vært der to ganger før, mens Bush Gardens var en helt ny opplevelse da meg og Aine inntok parken forrige lørdag. Jeg har aldri i hele mitt liv vært nærmere å føle meg som et barn siden jeg faktisk var det. Bush Gardens har ganske enkelt alt, det er en kombinasjon mellom ulike show, dyrehage med egen savanna hvor man kan reise på safari, 4 S I N N S Y K E rider som får loopen i Tusenfryd til å bli en tynn fis i en storm og ellers så mye å feste øynene på og oppdage at det vil ta meg evigheter å komme gjennom halvparten. I love it!!Jeg og Aine gikk fra ride til ride og kjørte de sykeste to ganger!Det var loops, twists, turns, rett opp, rett ned, fritt fall, vektløshet og et hint av g- krefter - en herlig kombinasjon som sendte magen og hodet i hundre forskjellige retninger på sekunder. HERLE!! :) Jeg skal definitivt tilbake ved aller første anledning!!
På torsdag gjorde jeg også noe nytt, endelig fikk jeg gjort noe som har hengt høyt på checklista over ting jeg ønsker å gjøre under oppholdet mitt her i USA. Vi var en liten gjeng som reiste på basketball kamp i Orlando downtown, en skikkelig ligakamp mellom Orlando Magics og Boston Celtics, to lag som kjemper i NBA ligaen. Det sier meg fint lite, men det er visst svære greier...:) I alle fall, det var veldig gøy!!Overraskende gøy faktisk, jeg ble jo super engasjert og ble bare enda mer gira etter hvert som jeg ble forklart spillereglene og faktisk begynte å skjønne noe! :) Det var gøy å bare være til stede på et så stort arrangement som var etter skikkelig amerikansk oppskrift, det var full pakke med cheerleaders, konfetti og billig øl! Som nordmann var det ekstra spesielt når Take on me med AHA plutselig ble spilt over hele arenaen. De karene er jo over alt!! :) Jeg fikk høre på jobben i dag at basket bare er smuler i forhold til en skikkelig amerikansk fotballkamp så det blir nok neste ting på checklisten, men basketballkamp skal nok uansett gjentas!
Da var vel høydepunktene for januar stort sett oppsummert, måtte februar bli minst like bra!Målet er å holde på formen slik at jeg kan løpe maraton med helsa i behold så det blir mye løping fremover. Ellers går jeg glipp av en hel del bursdagsfeiringer hjemme i Norge den kommende måneden så for alle som har bursdag i februar: Gratulerer med dagen på forskudd og spesielt til Hallvard som har bursdag i dag! Hipp hipp for spreke samboeren til mamsen! :) Håper dere koser dere masse masse i syden!
Thats all folks, skal prøve å bli litt flinkere til å skrive oftere så jeg slipper å støvtørke hver eneste gang jeg skriver...:)
Januar har vært en bra måned, en virkelig god start på det jeg ser for meg at blir et knall år! Jeg hadde et par nyttårsforsett ut over det jeg skrev i forrige innlegg og de er nok ikke så veldig originale, men til gjengjeld går det over all forventning!Første var å slutte å røyke og så langt har jeg holdt meg, andre var å fortsette å trene og det har jeg så absolutt holdt. Etter å ha investert i Nike plus har motivasjonen gått opp enda et par hakk, det gjør det ganske enkelt lettere å holde følge med fremgangen. Nå er det 5 uker igjen til jeg skal løpe mitt første halvmaraton og så langt er formen god, jeg løper meg spent forderva og håper på at det gir utslag den 7. mars. Ved midnatt norsk tid går starten og da er det bare å krysse fingrer og bein! :)
Ellers har det vært seriøse omrokeringer av room mates den siste tiden. Hold tunga veldig bein i kjeften så skal vi se om du klarer å følge med : Først var det meg, Canus fra Kina, Sarah fra Kina og Karen fra Mexico. Så flyttet Canus og Sarah, ei britisk flytta inn og ut igjen etter to dager for hun måtte ha sollys på sengen sin hele dagen (faktisk. Lykke til.). Etter hun kom Alison fra UK som jeg ikke har sett siden innflytningen siden hun bor hos kjæresten sin fra USA. Samme dag som Alison kom flyttet også Monique fra Sør - Afrika inn og hun er verdens beste room mate!En måned etter at de flyttet inn flyttet Karen ut. Så status nå er at meg og Monique bor alene på hvert vårt rom og har det helt fantastisk!Leiligheten er stille og rolig, den bærer riktig nok preg av at været begynner å bli bedre så litt forfallsarbeid kunne gjort seg. Men det er ikke verre enn at kakelakkene fremdeles holder seg unna så gidder ikke gjøre noe riktig enda...! :)
Det hører jo også med å oppdatere litt om været her siden dette har vært den kaldeste vinteren på vel 30 år. Været har vært veldig skiftende denne måneden, den første halvdelen var beinkald og ullkåpe, stilongs, ekstra genser, hansker, skjerf og håndvarmeposer var i aller høyeste grad påkrevd for å overleve en dag ute på jobb. Plutselig en dag skiftet det tvert om og alt av ekstra bekledning har vært pakket bort siden!I dag våknet jeg til soloppgang og 17 varmegrader kl.06.00 så nå kommer absolutt bedre tider værmessig, på fredag hadde jeg til og med årets første soling ved badebassenget i hele tre timer...lovely!!Nå tenker jeg dere sitter å gremmes der oppe i kalde nord!! :) Men tro meg, jeg savner kanskje ikke de bitende kuldegradene mest, men snø kunne jeg godt hatt her nede. Jeg overlever nok uten denne ene vinteren... ;) Når vi er inne på været må jeg nevne en epiode som skjedde for en ukes tid siden, det var et helvetes regnvær her en natt og som jeg har forklart før så åpner jo hele himmelen seg og det spares ikke på kreftene når det først kommer en thunderstorm. Jeg er for så vidt blitt mer eller mindre vant til det, men den ene natten her våknet jeg av et brak som var helt øredøvende, det hørtes ut som om det var en frontkollisjon mellom to trailere rett utenfor leiligheten min og jeg skvatt noe så j.... Jeg stod i sengen med hjertet i halsen og skjønte jo ikke bæret, det blinket og lynet og tordnet og regnet i vilden sky ute. Jeg var så i koma at jeg sovnet ikke lenge etterpå, men dagen etter hørte jeg om det var flere som hadde våknet av det og heldigvis var det ikke bare noe jeg hadde innbilt meg. Uten at jeg har fått det bekrefta så tror jeg det var lynet som slo ned i søppelkontaineren som står plassert rett utenfor leiligheten vår. Det er greitt med lyn og torden, men litt avstand hadde jo vært greitt altså...
De siste par ukene har jeg gjort masse nytt!Forrige helg investerte jeg i årspass til parkene Seaworld og Bush Gardens, den første ligger her i Orlando og den andre ligger i Tampa, en time mot vestkysten av Florida. Seaworld har jeg vel snakket om før her på bloggen, det er en park hvor man kan møte delfiner, spekkhoggere, sjøløver, rokker, manatees (aner ikke hva det er på norsk, sjøku kanskje..) og kjøre to sinnsyke berg og dalbaner. Jeg har vært så heldig at jeg har vært der to ganger før, mens Bush Gardens var en helt ny opplevelse da meg og Aine inntok parken forrige lørdag. Jeg har aldri i hele mitt liv vært nærmere å føle meg som et barn siden jeg faktisk var det. Bush Gardens har ganske enkelt alt, det er en kombinasjon mellom ulike show, dyrehage med egen savanna hvor man kan reise på safari, 4 S I N N S Y K E rider som får loopen i Tusenfryd til å bli en tynn fis i en storm og ellers så mye å feste øynene på og oppdage at det vil ta meg evigheter å komme gjennom halvparten. I love it!!Jeg og Aine gikk fra ride til ride og kjørte de sykeste to ganger!Det var loops, twists, turns, rett opp, rett ned, fritt fall, vektløshet og et hint av g- krefter - en herlig kombinasjon som sendte magen og hodet i hundre forskjellige retninger på sekunder. HERLE!! :) Jeg skal definitivt tilbake ved aller første anledning!!
På torsdag gjorde jeg også noe nytt, endelig fikk jeg gjort noe som har hengt høyt på checklista over ting jeg ønsker å gjøre under oppholdet mitt her i USA. Vi var en liten gjeng som reiste på basketball kamp i Orlando downtown, en skikkelig ligakamp mellom Orlando Magics og Boston Celtics, to lag som kjemper i NBA ligaen. Det sier meg fint lite, men det er visst svære greier...:) I alle fall, det var veldig gøy!!Overraskende gøy faktisk, jeg ble jo super engasjert og ble bare enda mer gira etter hvert som jeg ble forklart spillereglene og faktisk begynte å skjønne noe! :) Det var gøy å bare være til stede på et så stort arrangement som var etter skikkelig amerikansk oppskrift, det var full pakke med cheerleaders, konfetti og billig øl! Som nordmann var det ekstra spesielt når Take on me med AHA plutselig ble spilt over hele arenaen. De karene er jo over alt!! :) Jeg fikk høre på jobben i dag at basket bare er smuler i forhold til en skikkelig amerikansk fotballkamp så det blir nok neste ting på checklisten, men basketballkamp skal nok uansett gjentas!
Da var vel høydepunktene for januar stort sett oppsummert, måtte februar bli minst like bra!Målet er å holde på formen slik at jeg kan løpe maraton med helsa i behold så det blir mye løping fremover. Ellers går jeg glipp av en hel del bursdagsfeiringer hjemme i Norge den kommende måneden så for alle som har bursdag i februar: Gratulerer med dagen på forskudd og spesielt til Hallvard som har bursdag i dag! Hipp hipp for spreke samboeren til mamsen! :) Håper dere koser dere masse masse i syden!
Thats all folks, skal prøve å bli litt flinkere til å skrive oftere så jeg slipper å støvtørke hver eneste gang jeg skriver...:)
fredag 1. januar 2010
1. januar 2010
Så var det plutselig her, det nye året. Herregud så fort det har gått!
Jeg skreiv for første gang julebrev i år..eller ifjor faktisk, og da oppsummerte jeg 2009 på følgende vis: "Første del av året gikk med til å skrive bacheloroppgave, andre del gikk med til å sjonglere fire jobber gjennom sommeren og 18. august begynte morroa da jeg satte meg på USA og Disneyworld." 2009 var et langt år faktisk, og veldig innholdsrikt. Jeg tenker at 2009 var året jeg fant ut at jeg kanskje faktisk begynner å bli voksen. Og det var jo på tide.
Det ble jo jul i år også pleier mamma å si og selv om vi har varmegrader og ikke noe i nærheten av snø så ble det jaggu jul!Jeg, Aine og Ingunn ble bedd på julemiddag hos familien Elliasen som var å besøkte Christina som er blitt ei veldig god venninne her nede. Elisabeth er mammen til Christina og hun ble liksom litt mamma for alle på julaften og disket opp med kalkun, hjemmelaget potetstappe, fløtesaus og waldorfsalat. Vi spiste til vi skjemtes og litt til og etterpå var det fersken og is til dessert. Julekvelden ble ikke helt det samme uten bitende kuldegrader og snø, men nå er jo jeg fra Lærdal og der er det jo normalt å ha hverken eller på julaften så det gikk fint. Etter middagen var det avslapning og jeg åpnet pakkene som jeg hadde fått i posten fra Norge. Jeg hadde fått en fra broren min, Øystein og en fra bestevenninna mi fra tiden i Sogndal, Maren. Bror hadde laget kalender med bilder av skjønne lille tantebarnet mitt, den var heeelt nydelig!!Fra Maren hadde jeg åpnet en av gavene før jeg gikk på jobb og der låg juleutgaven av Nemi!Det var en av de beste gavene for jeg hadde ikke tenkt på at jeg savnet det en gang..det var f r y d å sitte å lese Nemi til frokosten på julaften!:) Da jeg åpnet julegaven på kvelden fikk jeg to små nisser i skikkelig norsk stil med bunad, melkesjokoladehjerter, risgrøt, skrapelodd OG marsipangris!FRYD!!Julegaveåpningen var kortere enn normalt, men gav mer glede enn noen gang.
1. juledag stod jeg opp og begynte på julefrokosten til meg og Aine, det var full pakke med kokte egg, bacon, frokostblanding, godt brød, ekstra god juice, bærblanding med blåbær, skogsbær, jordbær og bringebær og hele gullrekka med norsk pålegg: leverpostei, makrell i tomat og kaviar. I tillegg slo Aine til med hjemmelaget norsk jordbærsyltetøy, Norwegia OG brunost. Vi spiste i en evighet og lenge etter at vi var mette. Etterpå var det bare å ligge strak ut på sofaen og se film. I firetiden gikk Aine hjem og jeg la meg til å lese Twilight boka til jeg sovnet en times tid. Skikkelig lat dag med andre ord!I syvtiden var det restemiddag med familien Elliasen og etter middag var det tid for gode historier, gløgg og riskrem. Det ble en bra 1. juledag selv om jeg savner våre familietradisjoner hjemme denne dagen mest av alt. Da samler vi alle store og små og firbente og går laaaang tur. Å gå tur her nede er ikke det samme for skogene her er fulle av sump, krokodiller, slanger, bugs, beltedyr og andre motbydelige ting. Dessuten kan ikke amerikanere lage fortau viss man velger å gå tur ved veien i steden, de bare avslutter de rett av der det passer de så et fortau går kanskje til rett etter et hus og så stopper det plutselig. Det er ikke rart folk ikke sykler her, det hadde ikke jeg turt heller. Plutselig er det ikke mer fortau. Rare amerikanere!
Romjulen har gått med til jobbing og atter jobbing. Det har vært i overkant travelt mot nyttårsaften og i går tok det helt av. På en normal dag er det i gjennomsnitt 15-20 000 besøkende i EPCOT. I går natt kl.02 var parkeringsplassen til Magic Kingdom full. Den er stor som 3 fotballbaner eller noe sånt. Den var full med folk som ventet på at parken skulle åpne, tror den åpnet kl.08. Kl. 10 ble MK stengt, da var det 78 000 inne i parken og på samme tid var det 20 000 i EPCOT og ved tretiden var vi oppe i 62 000 besøkende. Antallet var forventet å komme opp i rundt 85 000, jeg aner ikke det endelige gjestetallet, men jeg vil tippe at det var oppe i hvertfall 85 000 for da jeg var ferdig på jobb 21. 30 og skulle ut å gå i parken var det som å bevege seg i en sildtønne. Det gikk ikke fort og det var kø overalt. Jeg fant heldigvis Erica som også var glad for å slippe å være alene på nyttårsaften. Vi gikk til bakeriet i Frankriket og kjøpte litt kaker og champagne for anledningens skyld. Etter å ha rundtet jorden var vi tilbake på den norske paviljonen for å stå med de norske når fyrverkeriet kom. Fyrverkeriet startet med det vanlige showet Illumination - Reflections of Earth som er hver kveld. Etterpå var det flåmbelysning på hvert av landene som hadde feiret nyttårsaften allerede og oppskyting av raketter over hvert land. Da de kom til Norge var det jubel og brak når fyrverkeriene ble avfyrt. Etter dette var det hovedfyrverkeriet som jeg hadde gledet meg til. I EPCOT ligger alle "landene" rundt et vann og på vannet blir fyrverkeriet fyrt av fra ramper. Jeg stod ute hele dagen og var stasjonert ved ølvognen og såg på mens de rigget til fyrverkeriet og forventningene var skyhøye. De ble nok ikke helt innfridd selv om fyrverkeriet var sinnsykt i forhold til noe jeg noen gang har sett, men det var så kort og derfor var jeg ikke helt overbevist. Men altså, veldig bra uansett! :) Etter fyrverkiet var det hjem og legge seg etter en lang dag med 12 timer jobbing og nyttårsferiring!
I går og i dag har jeg fått så mange gode nyheter og fine gaver!I pausen min på jobb ringte jeg hjem til bror for å ønske de godt nytt år i heimen. Han gav meg den beste starten på et nytt år: Han skal bli pappa igjen!Og enda bedre - jeg skal bli tante igjen!! ;) I dag fikk jeg endelig hentet pakken fra mamma, Bjørg og Simen. Mamma hadde sendt ny ladning med Toro`s himmelske utvalg og ikke mindre enn 10 (!!) tuber med kaviar!! FRYYYYYD!!!I tillegg var det en stor pose med Nidars julefavoritter og en boks pepperkaker som blir fortært i skrivende stund. I tillegg kom hele julens høydepungt: et tre sides langt brev fra Simen, tanteungen min på snart 8år. Det er det skjønneste jeg har fått noen gang. Det brevet skal spares til gutten blir konfirmant... ;) Simen hadde også perlet norskeflagget til meg og sendt fine dusker som jeg skal henge på rommet sammen med tegningene!Bjørg sendte også julebrev som skal leses etterpå og nydelig CD fra Bjørn Eidsvog som også nytes mens jeg sitter her og skriver. Sammen med koppen fra Villmarksserien med multemotivet fra onkel David så kunne det ikke blitt mer norsk stemning her i leiligheten min midt i Floirda. Tusen takk for alle gavene - tusen takk til Monika & Co som sendte penger, de skal brukes i investering av Nike + , flott med bidrag til motivasjon til trening - det kommer godt med når det er 9 uker til halvmarathon! :)
Med andre ord har jeg hatt en knallstart på det nye året. Jeg er spent på året bringer, kanskje en ny jobb, kanskje mer skole, reise...hvem vet? Nyttårsforsettet er det samme,å eve opp til mottet om å gjøre hver dag verdt å hugse. Ellers har jeg ett stort ønske for 2010, at Chia skal våkne fra koma.
De beste ønsker til alle for 2010 - riktig godt nytt år!
Jeg skreiv for første gang julebrev i år..eller ifjor faktisk, og da oppsummerte jeg 2009 på følgende vis: "Første del av året gikk med til å skrive bacheloroppgave, andre del gikk med til å sjonglere fire jobber gjennom sommeren og 18. august begynte morroa da jeg satte meg på USA og Disneyworld." 2009 var et langt år faktisk, og veldig innholdsrikt. Jeg tenker at 2009 var året jeg fant ut at jeg kanskje faktisk begynner å bli voksen. Og det var jo på tide.
Det ble jo jul i år også pleier mamma å si og selv om vi har varmegrader og ikke noe i nærheten av snø så ble det jaggu jul!Jeg, Aine og Ingunn ble bedd på julemiddag hos familien Elliasen som var å besøkte Christina som er blitt ei veldig god venninne her nede. Elisabeth er mammen til Christina og hun ble liksom litt mamma for alle på julaften og disket opp med kalkun, hjemmelaget potetstappe, fløtesaus og waldorfsalat. Vi spiste til vi skjemtes og litt til og etterpå var det fersken og is til dessert. Julekvelden ble ikke helt det samme uten bitende kuldegrader og snø, men nå er jo jeg fra Lærdal og der er det jo normalt å ha hverken eller på julaften så det gikk fint. Etter middagen var det avslapning og jeg åpnet pakkene som jeg hadde fått i posten fra Norge. Jeg hadde fått en fra broren min, Øystein og en fra bestevenninna mi fra tiden i Sogndal, Maren. Bror hadde laget kalender med bilder av skjønne lille tantebarnet mitt, den var heeelt nydelig!!Fra Maren hadde jeg åpnet en av gavene før jeg gikk på jobb og der låg juleutgaven av Nemi!Det var en av de beste gavene for jeg hadde ikke tenkt på at jeg savnet det en gang..det var f r y d å sitte å lese Nemi til frokosten på julaften!:) Da jeg åpnet julegaven på kvelden fikk jeg to små nisser i skikkelig norsk stil med bunad, melkesjokoladehjerter, risgrøt, skrapelodd OG marsipangris!FRYD!!Julegaveåpningen var kortere enn normalt, men gav mer glede enn noen gang.
1. juledag stod jeg opp og begynte på julefrokosten til meg og Aine, det var full pakke med kokte egg, bacon, frokostblanding, godt brød, ekstra god juice, bærblanding med blåbær, skogsbær, jordbær og bringebær og hele gullrekka med norsk pålegg: leverpostei, makrell i tomat og kaviar. I tillegg slo Aine til med hjemmelaget norsk jordbærsyltetøy, Norwegia OG brunost. Vi spiste i en evighet og lenge etter at vi var mette. Etterpå var det bare å ligge strak ut på sofaen og se film. I firetiden gikk Aine hjem og jeg la meg til å lese Twilight boka til jeg sovnet en times tid. Skikkelig lat dag med andre ord!I syvtiden var det restemiddag med familien Elliasen og etter middag var det tid for gode historier, gløgg og riskrem. Det ble en bra 1. juledag selv om jeg savner våre familietradisjoner hjemme denne dagen mest av alt. Da samler vi alle store og små og firbente og går laaaang tur. Å gå tur her nede er ikke det samme for skogene her er fulle av sump, krokodiller, slanger, bugs, beltedyr og andre motbydelige ting. Dessuten kan ikke amerikanere lage fortau viss man velger å gå tur ved veien i steden, de bare avslutter de rett av der det passer de så et fortau går kanskje til rett etter et hus og så stopper det plutselig. Det er ikke rart folk ikke sykler her, det hadde ikke jeg turt heller. Plutselig er det ikke mer fortau. Rare amerikanere!
Romjulen har gått med til jobbing og atter jobbing. Det har vært i overkant travelt mot nyttårsaften og i går tok det helt av. På en normal dag er det i gjennomsnitt 15-20 000 besøkende i EPCOT. I går natt kl.02 var parkeringsplassen til Magic Kingdom full. Den er stor som 3 fotballbaner eller noe sånt. Den var full med folk som ventet på at parken skulle åpne, tror den åpnet kl.08. Kl. 10 ble MK stengt, da var det 78 000 inne i parken og på samme tid var det 20 000 i EPCOT og ved tretiden var vi oppe i 62 000 besøkende. Antallet var forventet å komme opp i rundt 85 000, jeg aner ikke det endelige gjestetallet, men jeg vil tippe at det var oppe i hvertfall 85 000 for da jeg var ferdig på jobb 21. 30 og skulle ut å gå i parken var det som å bevege seg i en sildtønne. Det gikk ikke fort og det var kø overalt. Jeg fant heldigvis Erica som også var glad for å slippe å være alene på nyttårsaften. Vi gikk til bakeriet i Frankriket og kjøpte litt kaker og champagne for anledningens skyld. Etter å ha rundtet jorden var vi tilbake på den norske paviljonen for å stå med de norske når fyrverkeriet kom. Fyrverkeriet startet med det vanlige showet Illumination - Reflections of Earth som er hver kveld. Etterpå var det flåmbelysning på hvert av landene som hadde feiret nyttårsaften allerede og oppskyting av raketter over hvert land. Da de kom til Norge var det jubel og brak når fyrverkeriene ble avfyrt. Etter dette var det hovedfyrverkeriet som jeg hadde gledet meg til. I EPCOT ligger alle "landene" rundt et vann og på vannet blir fyrverkeriet fyrt av fra ramper. Jeg stod ute hele dagen og var stasjonert ved ølvognen og såg på mens de rigget til fyrverkeriet og forventningene var skyhøye. De ble nok ikke helt innfridd selv om fyrverkeriet var sinnsykt i forhold til noe jeg noen gang har sett, men det var så kort og derfor var jeg ikke helt overbevist. Men altså, veldig bra uansett! :) Etter fyrverkiet var det hjem og legge seg etter en lang dag med 12 timer jobbing og nyttårsferiring!
I går og i dag har jeg fått så mange gode nyheter og fine gaver!I pausen min på jobb ringte jeg hjem til bror for å ønske de godt nytt år i heimen. Han gav meg den beste starten på et nytt år: Han skal bli pappa igjen!Og enda bedre - jeg skal bli tante igjen!! ;) I dag fikk jeg endelig hentet pakken fra mamma, Bjørg og Simen. Mamma hadde sendt ny ladning med Toro`s himmelske utvalg og ikke mindre enn 10 (!!) tuber med kaviar!! FRYYYYYD!!!I tillegg var det en stor pose med Nidars julefavoritter og en boks pepperkaker som blir fortært i skrivende stund. I tillegg kom hele julens høydepungt: et tre sides langt brev fra Simen, tanteungen min på snart 8år. Det er det skjønneste jeg har fått noen gang. Det brevet skal spares til gutten blir konfirmant... ;) Simen hadde også perlet norskeflagget til meg og sendt fine dusker som jeg skal henge på rommet sammen med tegningene!Bjørg sendte også julebrev som skal leses etterpå og nydelig CD fra Bjørn Eidsvog som også nytes mens jeg sitter her og skriver. Sammen med koppen fra Villmarksserien med multemotivet fra onkel David så kunne det ikke blitt mer norsk stemning her i leiligheten min midt i Floirda. Tusen takk for alle gavene - tusen takk til Monika & Co som sendte penger, de skal brukes i investering av Nike + , flott med bidrag til motivasjon til trening - det kommer godt med når det er 9 uker til halvmarathon! :)
Med andre ord har jeg hatt en knallstart på det nye året. Jeg er spent på året bringer, kanskje en ny jobb, kanskje mer skole, reise...hvem vet? Nyttårsforsettet er det samme,å eve opp til mottet om å gjøre hver dag verdt å hugse. Ellers har jeg ett stort ønske for 2010, at Chia skal våkne fra koma.
De beste ønsker til alle for 2010 - riktig godt nytt år!
fredag 18. desember 2009
<3 New York <3
Jeg har ikke vært så flink til å oppdatere bloggen i det siste, men jeg har vært en del på reise og jobbet MYE så nå har jeg mye å fortelle om! :)
3. desember gikk turen til New York med Ingunn, Christina og Aine. Etter jobb pakket vi kofferten og tok taxi til flyplassen. Etter innsjekk og sikkerhetssjekk var det inntak av brownies og kaffi før vi ventet på take off. Flyet gikk litt over syv om kvelden og vi var fremme i deilige New York vel 2,5 timer etter. Vi landet på JFK som er verdens største flyplass, heldigvis gikk det veldig greitt å komme seg ut av flyplassen og finne en yellowcab som tok oss rett til hotellet. Vi låg på Howard Johnson Hotel i Long Island City, ca. 15 minutter med subway til Times Square som ligger midt i New York City. Vel fremme på hotellet sjekket vi inn og kom oss på rommet i 9. etasje. Vi var litt trøtte og sultne så vi bestemte oss for å bestille pizza på rommet og mens vi ventet på den tok vi oss en liten runde i nabolaget for å finne ut hvor nærmeste subway låg. Den lå rett ved siden av og det var egentlig veldig greitt for det virket ikke som om det var det beste nabolaget å legge ut på lange vandreturer i mørket. Da vi kom tilbake til rommet satt vi å ventet på pizzaen da det banket på døren. Jeg åpnet og utenfor stod det en stor kar med knallrøde øyner. Han spurte om vi trengte noe, jeg trodde han mente om vi hadde alt vi trengte på hotellrommet og at han jobbet der eller noe så jeg svarte nei."Do you guys need like weed or something?" DA ble jeg litt mer paff og svarte bare nei, men han gav seg ikke med det og begynte å spørre videre om ett eller annet, men jeg lukket bare igjen døren og satte på sikkerhetslåsen. Makan!Vi måtte jo bare le av hele greien, men det var litt creepy også. Vel forsynt med pizza litt senere tok vi kvelden.
Dagen etter stod vi opp tidlig og reiste ned for å spise frokost. Av alt jeg har vært borti av frokosttilbud var det nok den merkeligste definisjonen av frokost jeg har sett. Det var alt av drikke som juice, vann, kaffi, melk, te - you name it. Men maten var noe stusslig. Det var brød, syltetøy, smør, frokostblanding - og donuts! Velkommen til USA sier bare jeg. Vi fikk nå i oss mat og kom oss av gårde til subwayen for å komme oss til ferjen som gikk til Frihetsgudinnen. Vi hoppet på den første som kom og tenkte oss vel ikke heeelt om for etter å ha sittet der en goood stund spurte vi til slutt ei dame hvor vi var og da var vi på vei til Bronx som er totalt feil retning. Så da var det bare å komme seg av og bytte og komme seg tilbake til utgangspunktet. På andre forsøk kom vi frem til stedet hvor ferjen gikk i fra. Etter å ha plukket opp billettene og vært gjennom sikkerhetssjekk kom vi oss på ferjen. Sikkerhetssjekken er lik den som er på flyplasser, sikkerheten er veldig skjerpet etter 11. september 2001, når vi kom frem på øyen hvor statuen står var det enda en sikkerhetssjekk for å komme inn i statuen. Vi droppet det for vi hadde ikke billetter til å komme oss til toppen, de var utsolgt til langt uti januar. Men vi hadde en veldig koselig tur på øyen, knipset en haug med bilder og tok lunsjen ute. Det var deilig å komme til frisk luft og endelig føle at man kunne puste skikkelig, luftfuktigheten her i Orlando er så høy at det konstant klamt. Og det merket vi enda bedre når vi først kom til New York, der var luften som hjemme i Norge - kald og klar. Været var bra, men det var kaldt ja! Etter å ha tatt bilder av Frihetsgudinnen og Manhatten/New York City som man ser fra øyen tok vi båten tilbake og reiste til hotellet igjen for å bytte klær og slappe av litt før vi reiste tilbake til sentrumskjernen. Vi hadde billetter til et Broadway stykke og bestemte oss for å spise middag ute før vi reiste på teateret. På veien mot teateret gikk vi gjennom Times Square, det var mildt sagt en opplevelse!Det er jo et sted man har hørt om og sett bilder av og det å endelig være der og se det selv var veldig gøy. Etter å ha glodd og knipset som gode turister vi var fant vi et sted å spise middag. Det var jo også en opplevlse, men ikke nødvendigvis en god en. Det var lite å utsette på maten, men servitøren vår var helt elendig. Det er det verste jeg har vært borti i hele mitt liv, det gikk så langt til slutt at vi ba om å få snakke med sjefen hennes. Han var forståelsesfull og gav oss muligheten til å komme tilbake å få gratis drikke etter showet. Det var jo et greitt plaster på såret - nordmenn takker jo ikke nei til gratis drikke!:) Vi gikk ikke tilbake, men det var jo snilt av han da. Så var det tid for teater, stykket vi såg heter Hair og er om hippietiden. Det er nok et av de beste stykkene jeg har sett, det var bygget opp som en musikal og var propp fult i fantastisk energi!Skuespillerene var helt inni rollene sine og inni mellom kom de ut i salen og bidrog virkelig til å dra oss med inn i storyen. Den ene skuespilleren kom opp til Christina og satte seg ned ved siden av henne og spurte etter tyggis av alle ting!:) Det var en herlig opplevelse å endelig se et bra teaterstykke igjen, jeg savner det fra tiden i Sogndal da jeg jobbet med å rigge opp for teater som spilte på Kulturhuset. Det skal absolutt gjentas!
Lørdag var det igjen inntak av den herlige sunne hotellfrokosten før vi reiste til den sørlige delen av New York City hvor Ground Zero ligger, stedet hvor World Trade Center I og II stod. Det var ikke så mye å se av selve stedet fordi de driver bygningsarbeid. Det har vært store diskusjoner i flere år om hva som skulle gjøres med stedet og eventuelt hva som skulle bygges på stedet. Det har til slutt blitt til at det skal reises 7 bygninger rundt stedet som symboliserer de syv bygningene som raste sammen da Twin Towers falt. Der hvor Twin Towers stod skal det bygges store vannfall med en mur rundt hvor navnene på alle som omkom skal graveres inn. Vi fikk senere høre at den ene skyskraperen som stod der som i våre øyner var bokstavelig talt halsbrekkende høy var 1/3 så høy som World Trade Center. Det sier lite når man ikke har sett det med egne øyner, men selv for oss som såg det er det umulig å forestille seg hvor store de tårnene egentlig var. Vi besøkte det lille besøkssenteret som ligger rett ved siden av Ground Zero. Her var det bilder og videoer som fortalte om hele hendelsesforløpet, om ansattes reaksjoner, hvordan de som var i området opplevde det osv. Det var gaver fra folk som hadde overlevd og informasjon om hvordan stedet skal bygges opp igjen. Det var en merkelig opplevelse å være der, på et sted med så mye historie skapt på en eneste dag.
Etter å ha vært på besøkssenteret og knipset noen bilder i området søkte vi ly på subwayen igjen. Været var ikke det beste denne dagen med regnvær og vind så vi prøvde å være minst mulig ute. Vi ville rundt å se oss litt om og ville starte med China Town, men på grunn av været var det lite fristende. Men vi bestemte oss for å spise litt der før vi reiste videre så vi stoppet på et sted som såg ut som et greitt sted og fant oss et bord. Hele stedet var fullt av kinesere - og oss. Vi kunne ikke blitt mer turister, vi knipset bildet av maten og enkelte sleit med å bruke etastaur - nynorsk for spisepinner. Etter en kjapp og smakløs dessert på en kafe rett ved siden av gikk vi tilbake til subwayen og reiste tilbake mot Times Square.
På grunn av været fant vi den perfekte inneaktiviteten: shopping!!Vi fikk sjekket ut 5th Avenue som er den store og DYRE handlegaten i New York. Det var bare Gucci, Prada, Louis Vuitton, Tiffanys og alle andre deilige navn så langt øyet kunne se. Jeg som syns sånt er STAS hadde en opplevelse med å gå inn og ut av alle butikkene. Høyepunktet var nok Louis Vuitton som var på hele 3 etasjer og Gucci butikken som låg i underetasjen på Trump Tower, eiendomen til Donald Trump himself. Etter å ha trålet 5th Avenue på langs og på tvers fant vi Macy`s og Manhatten Mall. Jeg gikk litt amokk på Sephora som er min definisjon av himmelen. Det var herlig!Og denne kvelden opplevde vi også det som var ett av mine høyeste ønsker for turen: snø!! Det var riktig nok i god blanding med regn og vind, men det var snø!!
Etter å ha shoppet spiste vi middag på Fridays hvor jeg igjen ble imponert over matinntaket til lille tynne Ingunn. Hvor gjør du av alt sammen Ingunn?! :) Jeg trodde jeg var god på å spise sjokoladekake, men jeg har møtt min overkvinne - den saken er grei.
Søndagen startet vi med en guidet busstur rundt i New York. Byen er delt inn i en nedre, midt og øvre del og bussturen dekket de to første. Den øvre delen er for det meste bebyggelse, det er her alle kæksene og kjendisene bor. Hele turen tok ca. 3 timer og vi fikk sett mye på kort tid så det anbefales viss du skal til New York!Meg og Aine satt helt fremst og melket bussjåføren for informasjon og fikk mange nyttige tips. Vi startet ved Empire State Building, kjørte hele veien forbi Central Park, ned over gjennom alle gatene og fikk pekt ut hvor det store biblioteket og rettshuset låg, videre ned gjennom Fifth og Sixt Avenue som er dyre shoppingsteder, forbi Rockerfeller hvor det store (norske forøvrig) juletreet står, ned til Ground Zero og helt ned til sydspissen hvor ferjen til Frihetsgudinnen går i fra og hele veien opp igjen. Ved China Town valgte vi å hoppe av bussen for å ta oss en titt rundt igjen. Været på søndagen var sol og vind, det var fint men beinkald!Så vi trålet gate opp og gate ned i China Town. Historien bak bydelen er at da subwayen i New York skulle bygges ble det hentet folk fra Kina for å gjøre jobben. De bosatte seg i den bydelen og ble værende. Siden har området bare vokst og blitt til det som er kjent for China Town. Her kan man få ALT av vesker, utallige versoner av suveriner med I <3 New York logoen, billig parfyme og mat av alle slag. Jeg var på utkikk etter en veske og dette var jo rette plassen. Over alt var det folk som solgte vesker og på gatene gikk folk rundt med lister og gikk å ropte ut merkenavn. Jeg var interessert i å få tak i en Louis Vuitton veske så da vi stod utenfor Starbucks etter å ha varmet oss der litt stoppet jeg noen for å spørre og se på listene de hadde. Jeg bestemte meg for å se på veskene og drog med meg Aine før vi fulgte etter en dame. Hele greia virket noe mistenksom, men siden alle solgte vesker i hele China Town slo det meg ikke helt at dette var galt. Men det skjønte jeg fort da dama ville ha meg inn i baksetet på en stor bil. Neitakk! Jeg snudde på hælen og fant meg heller en billig kopi av en Coach veske i en butikk. Det er mulig at den ikke var mer lovelig, men det var tryggere å kjøpe den der i alle fall. Og du skal være god for å se at den er fake altså! :)
Etter å ha trålet rundt i China Town noen timer bestemte vi oss for å være litt kulturelle igjen og sjekke ut et museum som jeg og Christina hadde hørt om. Stedet heter Bodies og er en utstilling av menneskekropper. Det vil si mennesker som er "skrelt" for å vise ulike deler av det indre i kroppen. En del av utstillingen viste innvoller, en annen del viste blodomløpet og en annen viste hjernen. Hele utstillingen var bygget på mennesker som hadde donert bort kroppene sine til museet. Det høres creepy ut, men det var veldig facinerende!Jeg spurte en lege som jobbet der hvordan de beholdt kroppene slik. Han fortalte at de ble lagt i et middel som lignet neglelakkfjerner og forseglet med plast. Det var veldig rart å se muskelvevet, tarmsystemet, nervesystemet og kretsløpet til blodårene...de la ikke skjul på noe for å si det sånn!Det var veldig morsomt å være der for jeg har lest en del om museet før og derfor var det en ekstra morsom opplevelse å få komme inn og se det med egne øyner.
Etter at vi hadde vært på museet hadde utrolig nok ingen av oss mistet apetitten så vi reiste til Times Square og fant Dallas BBQ for å spise middag. Det var nok en merkelig serviceopplevlese. Da vi fikk servert maten låg det et bortkomment kyllingbein på tallerken til Christina. Vi lurte på hva i alle dager dette var og prøvde å få tak i servitøren vår, i stedet fikk vi bare tak i dama som serverte på bordene ved siden av. Det var dama med attitude det, hun sa bare: "I can get you the manager, but don`t you talk to me like I`m your waithres." Hun var helt utrolig, stod et par meter fra bordet vårt resten av tiden og såg bare stygt på oss. Djiisess!
Etter middagen var jeg trøtt og litt dårlig, muuulig på grunn av den SVÆRE drinken jeg fikk - med ekstra shot. Så jeg tuslet meg tilbake til hotellet denne kvelden mens de andre sjekket ut Rockefeller Center. De ville gå på skøyte, men det var så lang kø at det ble ikke noe av. Så det ble en tidlig kveld på alle mann selv om det var siste kvelden vår i New York.
Mandag var siste dagen vår og vi stod tidlig opp for å innta den sunne frokosten for siste gang før vi reiste inn til sentrum og til Central Park. På veien til parken kjøpte vi varm sjokolade før vi reiste til parken for å kjøre hest og slede. Det var det koseligste vi gjorde på hele turen, vi satt i sleden og koste oss med varm drikke og teppe på og bare tittet rundt oss i den ENORME parken. Vi kjørte bare rundt i en veldig liten del av parken, men fikk likevel se en del.
Når vi var ferdig i Central Park tok vi turen til Rockefeller Center hvor vi tok heisen til toppen for å se på utsikten. Bygningen er ikke mindre enn 70 (!!) etasjer høy og en av de høyeste i New York. Det var helt fantastisk å stå på toppen og se utover...Plutselig ble alt så lite!:)
Etter dette tok jeg en gåtur rundt for å se litt i butikkene mens de andre spiste, et siste desperat forsøk etter noe å shoppe!:) Jeg var nok ikke så heldig og hoppet til slutt på toget tilbake til hotellet. Da var det bare å finne koffertene og ta en yellowcab tilbake til JFK. Flyet hjem gikk greitt og vi landet en time før avtalt tid, en stor skuffelse for meg som endelig har begynt å lese Twiligt bøkene. Jeg kunne gjerne sittet der en time til jeg!:)
Samlet sett var turen til New York et etterlengtet og velfortjent avbrekk, en opplevelsesrik tur og et minne for livet. Vi fikk sett utrolig mye på kort tid og fikk endelig vært skikkelig turister selv!Jeg håper på en tur tilbake til New York, det er virkelig en by som aldri sover og hvor man vil oppdage nye ting uansett hvor mange ganger man besøker den. New York, we`ll meet again.
3. desember gikk turen til New York med Ingunn, Christina og Aine. Etter jobb pakket vi kofferten og tok taxi til flyplassen. Etter innsjekk og sikkerhetssjekk var det inntak av brownies og kaffi før vi ventet på take off. Flyet gikk litt over syv om kvelden og vi var fremme i deilige New York vel 2,5 timer etter. Vi landet på JFK som er verdens største flyplass, heldigvis gikk det veldig greitt å komme seg ut av flyplassen og finne en yellowcab som tok oss rett til hotellet. Vi låg på Howard Johnson Hotel i Long Island City, ca. 15 minutter med subway til Times Square som ligger midt i New York City. Vel fremme på hotellet sjekket vi inn og kom oss på rommet i 9. etasje. Vi var litt trøtte og sultne så vi bestemte oss for å bestille pizza på rommet og mens vi ventet på den tok vi oss en liten runde i nabolaget for å finne ut hvor nærmeste subway låg. Den lå rett ved siden av og det var egentlig veldig greitt for det virket ikke som om det var det beste nabolaget å legge ut på lange vandreturer i mørket. Da vi kom tilbake til rommet satt vi å ventet på pizzaen da det banket på døren. Jeg åpnet og utenfor stod det en stor kar med knallrøde øyner. Han spurte om vi trengte noe, jeg trodde han mente om vi hadde alt vi trengte på hotellrommet og at han jobbet der eller noe så jeg svarte nei."Do you guys need like weed or something?" DA ble jeg litt mer paff og svarte bare nei, men han gav seg ikke med det og begynte å spørre videre om ett eller annet, men jeg lukket bare igjen døren og satte på sikkerhetslåsen. Makan!Vi måtte jo bare le av hele greien, men det var litt creepy også. Vel forsynt med pizza litt senere tok vi kvelden.
Dagen etter stod vi opp tidlig og reiste ned for å spise frokost. Av alt jeg har vært borti av frokosttilbud var det nok den merkeligste definisjonen av frokost jeg har sett. Det var alt av drikke som juice, vann, kaffi, melk, te - you name it. Men maten var noe stusslig. Det var brød, syltetøy, smør, frokostblanding - og donuts! Velkommen til USA sier bare jeg. Vi fikk nå i oss mat og kom oss av gårde til subwayen for å komme oss til ferjen som gikk til Frihetsgudinnen. Vi hoppet på den første som kom og tenkte oss vel ikke heeelt om for etter å ha sittet der en goood stund spurte vi til slutt ei dame hvor vi var og da var vi på vei til Bronx som er totalt feil retning. Så da var det bare å komme seg av og bytte og komme seg tilbake til utgangspunktet. På andre forsøk kom vi frem til stedet hvor ferjen gikk i fra. Etter å ha plukket opp billettene og vært gjennom sikkerhetssjekk kom vi oss på ferjen. Sikkerhetssjekken er lik den som er på flyplasser, sikkerheten er veldig skjerpet etter 11. september 2001, når vi kom frem på øyen hvor statuen står var det enda en sikkerhetssjekk for å komme inn i statuen. Vi droppet det for vi hadde ikke billetter til å komme oss til toppen, de var utsolgt til langt uti januar. Men vi hadde en veldig koselig tur på øyen, knipset en haug med bilder og tok lunsjen ute. Det var deilig å komme til frisk luft og endelig føle at man kunne puste skikkelig, luftfuktigheten her i Orlando er så høy at det konstant klamt. Og det merket vi enda bedre når vi først kom til New York, der var luften som hjemme i Norge - kald og klar. Været var bra, men det var kaldt ja! Etter å ha tatt bilder av Frihetsgudinnen og Manhatten/New York City som man ser fra øyen tok vi båten tilbake og reiste til hotellet igjen for å bytte klær og slappe av litt før vi reiste tilbake til sentrumskjernen. Vi hadde billetter til et Broadway stykke og bestemte oss for å spise middag ute før vi reiste på teateret. På veien mot teateret gikk vi gjennom Times Square, det var mildt sagt en opplevelse!Det er jo et sted man har hørt om og sett bilder av og det å endelig være der og se det selv var veldig gøy. Etter å ha glodd og knipset som gode turister vi var fant vi et sted å spise middag. Det var jo også en opplevlse, men ikke nødvendigvis en god en. Det var lite å utsette på maten, men servitøren vår var helt elendig. Det er det verste jeg har vært borti i hele mitt liv, det gikk så langt til slutt at vi ba om å få snakke med sjefen hennes. Han var forståelsesfull og gav oss muligheten til å komme tilbake å få gratis drikke etter showet. Det var jo et greitt plaster på såret - nordmenn takker jo ikke nei til gratis drikke!:) Vi gikk ikke tilbake, men det var jo snilt av han da. Så var det tid for teater, stykket vi såg heter Hair og er om hippietiden. Det er nok et av de beste stykkene jeg har sett, det var bygget opp som en musikal og var propp fult i fantastisk energi!Skuespillerene var helt inni rollene sine og inni mellom kom de ut i salen og bidrog virkelig til å dra oss med inn i storyen. Den ene skuespilleren kom opp til Christina og satte seg ned ved siden av henne og spurte etter tyggis av alle ting!:) Det var en herlig opplevelse å endelig se et bra teaterstykke igjen, jeg savner det fra tiden i Sogndal da jeg jobbet med å rigge opp for teater som spilte på Kulturhuset. Det skal absolutt gjentas!
Lørdag var det igjen inntak av den herlige sunne hotellfrokosten før vi reiste til den sørlige delen av New York City hvor Ground Zero ligger, stedet hvor World Trade Center I og II stod. Det var ikke så mye å se av selve stedet fordi de driver bygningsarbeid. Det har vært store diskusjoner i flere år om hva som skulle gjøres med stedet og eventuelt hva som skulle bygges på stedet. Det har til slutt blitt til at det skal reises 7 bygninger rundt stedet som symboliserer de syv bygningene som raste sammen da Twin Towers falt. Der hvor Twin Towers stod skal det bygges store vannfall med en mur rundt hvor navnene på alle som omkom skal graveres inn. Vi fikk senere høre at den ene skyskraperen som stod der som i våre øyner var bokstavelig talt halsbrekkende høy var 1/3 så høy som World Trade Center. Det sier lite når man ikke har sett det med egne øyner, men selv for oss som såg det er det umulig å forestille seg hvor store de tårnene egentlig var. Vi besøkte det lille besøkssenteret som ligger rett ved siden av Ground Zero. Her var det bilder og videoer som fortalte om hele hendelsesforløpet, om ansattes reaksjoner, hvordan de som var i området opplevde det osv. Det var gaver fra folk som hadde overlevd og informasjon om hvordan stedet skal bygges opp igjen. Det var en merkelig opplevelse å være der, på et sted med så mye historie skapt på en eneste dag.
Etter å ha vært på besøkssenteret og knipset noen bilder i området søkte vi ly på subwayen igjen. Været var ikke det beste denne dagen med regnvær og vind så vi prøvde å være minst mulig ute. Vi ville rundt å se oss litt om og ville starte med China Town, men på grunn av været var det lite fristende. Men vi bestemte oss for å spise litt der før vi reiste videre så vi stoppet på et sted som såg ut som et greitt sted og fant oss et bord. Hele stedet var fullt av kinesere - og oss. Vi kunne ikke blitt mer turister, vi knipset bildet av maten og enkelte sleit med å bruke etastaur - nynorsk for spisepinner. Etter en kjapp og smakløs dessert på en kafe rett ved siden av gikk vi tilbake til subwayen og reiste tilbake mot Times Square.
På grunn av været fant vi den perfekte inneaktiviteten: shopping!!Vi fikk sjekket ut 5th Avenue som er den store og DYRE handlegaten i New York. Det var bare Gucci, Prada, Louis Vuitton, Tiffanys og alle andre deilige navn så langt øyet kunne se. Jeg som syns sånt er STAS hadde en opplevelse med å gå inn og ut av alle butikkene. Høyepunktet var nok Louis Vuitton som var på hele 3 etasjer og Gucci butikken som låg i underetasjen på Trump Tower, eiendomen til Donald Trump himself. Etter å ha trålet 5th Avenue på langs og på tvers fant vi Macy`s og Manhatten Mall. Jeg gikk litt amokk på Sephora som er min definisjon av himmelen. Det var herlig!Og denne kvelden opplevde vi også det som var ett av mine høyeste ønsker for turen: snø!! Det var riktig nok i god blanding med regn og vind, men det var snø!!
Etter å ha shoppet spiste vi middag på Fridays hvor jeg igjen ble imponert over matinntaket til lille tynne Ingunn. Hvor gjør du av alt sammen Ingunn?! :) Jeg trodde jeg var god på å spise sjokoladekake, men jeg har møtt min overkvinne - den saken er grei.
Søndagen startet vi med en guidet busstur rundt i New York. Byen er delt inn i en nedre, midt og øvre del og bussturen dekket de to første. Den øvre delen er for det meste bebyggelse, det er her alle kæksene og kjendisene bor. Hele turen tok ca. 3 timer og vi fikk sett mye på kort tid så det anbefales viss du skal til New York!Meg og Aine satt helt fremst og melket bussjåføren for informasjon og fikk mange nyttige tips. Vi startet ved Empire State Building, kjørte hele veien forbi Central Park, ned over gjennom alle gatene og fikk pekt ut hvor det store biblioteket og rettshuset låg, videre ned gjennom Fifth og Sixt Avenue som er dyre shoppingsteder, forbi Rockerfeller hvor det store (norske forøvrig) juletreet står, ned til Ground Zero og helt ned til sydspissen hvor ferjen til Frihetsgudinnen går i fra og hele veien opp igjen. Ved China Town valgte vi å hoppe av bussen for å ta oss en titt rundt igjen. Været på søndagen var sol og vind, det var fint men beinkald!Så vi trålet gate opp og gate ned i China Town. Historien bak bydelen er at da subwayen i New York skulle bygges ble det hentet folk fra Kina for å gjøre jobben. De bosatte seg i den bydelen og ble værende. Siden har området bare vokst og blitt til det som er kjent for China Town. Her kan man få ALT av vesker, utallige versoner av suveriner med I <3 New York logoen, billig parfyme og mat av alle slag. Jeg var på utkikk etter en veske og dette var jo rette plassen. Over alt var det folk som solgte vesker og på gatene gikk folk rundt med lister og gikk å ropte ut merkenavn. Jeg var interessert i å få tak i en Louis Vuitton veske så da vi stod utenfor Starbucks etter å ha varmet oss der litt stoppet jeg noen for å spørre og se på listene de hadde. Jeg bestemte meg for å se på veskene og drog med meg Aine før vi fulgte etter en dame. Hele greia virket noe mistenksom, men siden alle solgte vesker i hele China Town slo det meg ikke helt at dette var galt. Men det skjønte jeg fort da dama ville ha meg inn i baksetet på en stor bil. Neitakk! Jeg snudde på hælen og fant meg heller en billig kopi av en Coach veske i en butikk. Det er mulig at den ikke var mer lovelig, men det var tryggere å kjøpe den der i alle fall. Og du skal være god for å se at den er fake altså! :)
Etter å ha trålet rundt i China Town noen timer bestemte vi oss for å være litt kulturelle igjen og sjekke ut et museum som jeg og Christina hadde hørt om. Stedet heter Bodies og er en utstilling av menneskekropper. Det vil si mennesker som er "skrelt" for å vise ulike deler av det indre i kroppen. En del av utstillingen viste innvoller, en annen del viste blodomløpet og en annen viste hjernen. Hele utstillingen var bygget på mennesker som hadde donert bort kroppene sine til museet. Det høres creepy ut, men det var veldig facinerende!Jeg spurte en lege som jobbet der hvordan de beholdt kroppene slik. Han fortalte at de ble lagt i et middel som lignet neglelakkfjerner og forseglet med plast. Det var veldig rart å se muskelvevet, tarmsystemet, nervesystemet og kretsløpet til blodårene...de la ikke skjul på noe for å si det sånn!Det var veldig morsomt å være der for jeg har lest en del om museet før og derfor var det en ekstra morsom opplevelse å få komme inn og se det med egne øyner.
Etter at vi hadde vært på museet hadde utrolig nok ingen av oss mistet apetitten så vi reiste til Times Square og fant Dallas BBQ for å spise middag. Det var nok en merkelig serviceopplevlese. Da vi fikk servert maten låg det et bortkomment kyllingbein på tallerken til Christina. Vi lurte på hva i alle dager dette var og prøvde å få tak i servitøren vår, i stedet fikk vi bare tak i dama som serverte på bordene ved siden av. Det var dama med attitude det, hun sa bare: "I can get you the manager, but don`t you talk to me like I`m your waithres." Hun var helt utrolig, stod et par meter fra bordet vårt resten av tiden og såg bare stygt på oss. Djiisess!
Etter middagen var jeg trøtt og litt dårlig, muuulig på grunn av den SVÆRE drinken jeg fikk - med ekstra shot. Så jeg tuslet meg tilbake til hotellet denne kvelden mens de andre sjekket ut Rockefeller Center. De ville gå på skøyte, men det var så lang kø at det ble ikke noe av. Så det ble en tidlig kveld på alle mann selv om det var siste kvelden vår i New York.
Mandag var siste dagen vår og vi stod tidlig opp for å innta den sunne frokosten for siste gang før vi reiste inn til sentrum og til Central Park. På veien til parken kjøpte vi varm sjokolade før vi reiste til parken for å kjøre hest og slede. Det var det koseligste vi gjorde på hele turen, vi satt i sleden og koste oss med varm drikke og teppe på og bare tittet rundt oss i den ENORME parken. Vi kjørte bare rundt i en veldig liten del av parken, men fikk likevel se en del.
Når vi var ferdig i Central Park tok vi turen til Rockefeller Center hvor vi tok heisen til toppen for å se på utsikten. Bygningen er ikke mindre enn 70 (!!) etasjer høy og en av de høyeste i New York. Det var helt fantastisk å stå på toppen og se utover...Plutselig ble alt så lite!:)
Etter dette tok jeg en gåtur rundt for å se litt i butikkene mens de andre spiste, et siste desperat forsøk etter noe å shoppe!:) Jeg var nok ikke så heldig og hoppet til slutt på toget tilbake til hotellet. Da var det bare å finne koffertene og ta en yellowcab tilbake til JFK. Flyet hjem gikk greitt og vi landet en time før avtalt tid, en stor skuffelse for meg som endelig har begynt å lese Twiligt bøkene. Jeg kunne gjerne sittet der en time til jeg!:)
Samlet sett var turen til New York et etterlengtet og velfortjent avbrekk, en opplevelsesrik tur og et minne for livet. Vi fikk sett utrolig mye på kort tid og fikk endelig vært skikkelig turister selv!Jeg håper på en tur tilbake til New York, det er virkelig en by som aldri sover og hvor man vil oppdage nye ting uansett hvor mange ganger man besøker den. New York, we`ll meet again.
onsdag 25. november 2009
Gladmeldinger og mer post fra Norge!!
Åååh, deiiiilig med en rolig morgen!! Jeg begynner ikke på jobb før 12.00 og siden jeg skjeldent klarer å sove lengre enn til 9. så har jeg veldig god tid før jeg må ta bussen til jobb...herlig!
Det skjer ikke så veldig mye her for tiden, dagene går med til jobbing og trening for det meste. Jeg har som mål å delta på halvmaraton her i mars så det går i jogging og enda mer jogging og litt styrketrening. Formen er blitt betraktelig bedre, men den kan absolutt bli bedre til mars så det er bare å stå på og holde på den gode treningsrutinen jeg har nå. Det er jo ikke akkurat noe problem å ha tid til det akkurat, det eneste jeg må i løpet av en dag er å gå på jobb noen timer. Resten av tiden kan jeg bruke til hva jeg vil. Så dette er absolutt som en lang deilig ferie... :)
Akkurat nå er mye av hodet mitt hjemme i Norge etter at jeg fikk beskjed om at Chia, min gode venn fra tiden i Sogndal ligger i koma etter kraftig føling forrige helg. I går fikk vi endelig gode nyheter om at tilstanden til Chia er bedre enn først antatt og at han i dag blir flyttet fra Haukeland til Ullevål sykehus. Den beskjeden gjorde veldig veldig godt!!Jeg blir nesten rørt av å gå inn på Chia`s profil på Facebook, hele profilen er fylt med hilsner fra venner og familie. Det er rart hvor mye den boka kan brukes til. Familien bruker også boka til å informere Chia`s venner om hva som skjer, noe som er veldig veldig positivt for gud bedre så frustrerende det er å sitte her i USA akkurat nå. Jeg får plutselig virkelig føle på avstanden. Men jeg veit jo at jeg ikke kan gjøre noe fra eller til for Chia om jeg sitte her eller der. Håpe kan man gjøre hvor som helst.
De siste dagene har altså vært veldig positive med positive meldinger om Chia OG 2 (!!) brev fra Norge på EN dag!!Da var det nesten litt julaften her igjen altså...utrooolig hvor mye noen biter papir med litt skrift på kan gjøre med humøret altså!!Så tusen takk til tantegullet mitt Daniel for nydelig kort og bilde og til Frank for koselig brev og nydelige postkort med motiver fra norsk natur. Er det noe jeg savner her nede så er det norsk natur ja!Her er verken fjell, fjord eller noe som ligner en gang...!:) Men det er vel ikke lov å klage så lenge solen skinner og gradestokken viser 20-25 varmegrader.... Neiiiida, jeg mobber ikke dere hjemme i Norge i det hele tatt tenk!!:) PS: Reiser til New York om 8 dager!!!!
Make every day worth remember!!
Det skjer ikke så veldig mye her for tiden, dagene går med til jobbing og trening for det meste. Jeg har som mål å delta på halvmaraton her i mars så det går i jogging og enda mer jogging og litt styrketrening. Formen er blitt betraktelig bedre, men den kan absolutt bli bedre til mars så det er bare å stå på og holde på den gode treningsrutinen jeg har nå. Det er jo ikke akkurat noe problem å ha tid til det akkurat, det eneste jeg må i løpet av en dag er å gå på jobb noen timer. Resten av tiden kan jeg bruke til hva jeg vil. Så dette er absolutt som en lang deilig ferie... :)
Akkurat nå er mye av hodet mitt hjemme i Norge etter at jeg fikk beskjed om at Chia, min gode venn fra tiden i Sogndal ligger i koma etter kraftig føling forrige helg. I går fikk vi endelig gode nyheter om at tilstanden til Chia er bedre enn først antatt og at han i dag blir flyttet fra Haukeland til Ullevål sykehus. Den beskjeden gjorde veldig veldig godt!!Jeg blir nesten rørt av å gå inn på Chia`s profil på Facebook, hele profilen er fylt med hilsner fra venner og familie. Det er rart hvor mye den boka kan brukes til. Familien bruker også boka til å informere Chia`s venner om hva som skjer, noe som er veldig veldig positivt for gud bedre så frustrerende det er å sitte her i USA akkurat nå. Jeg får plutselig virkelig føle på avstanden. Men jeg veit jo at jeg ikke kan gjøre noe fra eller til for Chia om jeg sitte her eller der. Håpe kan man gjøre hvor som helst.
De siste dagene har altså vært veldig positive med positive meldinger om Chia OG 2 (!!) brev fra Norge på EN dag!!Da var det nesten litt julaften her igjen altså...utrooolig hvor mye noen biter papir med litt skrift på kan gjøre med humøret altså!!Så tusen takk til tantegullet mitt Daniel for nydelig kort og bilde og til Frank for koselig brev og nydelige postkort med motiver fra norsk natur. Er det noe jeg savner her nede så er det norsk natur ja!Her er verken fjell, fjord eller noe som ligner en gang...!:) Men det er vel ikke lov å klage så lenge solen skinner og gradestokken viser 20-25 varmegrader.... Neiiiida, jeg mobber ikke dere hjemme i Norge i det hele tatt tenk!!:) PS: Reiser til New York om 8 dager!!!!
Make every day worth remember!!
lørdag 14. november 2009
"Oh my God, I thought you were Kelly Osbourne!"
I dag nyter jeg siste fridagen etter en litt hard uke på jobb. Jeg stortrives stort sett her i Orlando, men det er jo naturlig at humøret går litt opp og ned og av og til melder hjemlengselen seg litt. Det har den nok gjort denne uken ja. Men jeg overlever det for i går fikk jeg en stor deilig pakke av mamma med en million Toro suppeposer, makrell i tomat, leverpostei, kokesjokolade og det beste av alt: kaviar!!! Jeg har savnet kaviar på knekkebrød siden jeg forlot gamlelandet. Så den pakken kom virkelig i grevens tid etter at jeg hadde en kjip dag på jobb torsdag. Kundene var vanskelige og lite samarbeidsvillige, folk på jobb var store i kjeften og noen ville ha det morro på min bekostning. Det var ikke helt dagen for det for å si det pent. Betingelsen for at noe skal være morro er jo at begge parter ser humoren i det og jeg såg ikke det snev av humor i å bli driti loddrett ut. Mulig det er noe i veien med humoren min, men sånt finner jeg ikke morsomt.
Så etter en hard dag på jobb så kom gaven fra mamma veldig godt med, jeg gråt av lykke mens jeg trakk ut den ene suppeposen etter den andre. Når jeg kom til kaviaren sverger jeg på at jeg kunne høre et englekor i det fjerne. I dag har jeg spist kaviar og leverpostei til frokost og betasuppe til lunsj. Lykke!! TUSEN TAKK MAMMA, du er verdens aller beste mamma!!
I går var vi en gjeng som reiste til Florida Mall, et gedigent kjøpesenter rett ved siden av her. Vi tuslet gjennom butikkene og var innom de faste stedene som Victoria Secret, H&M, MAC, Sephora, Forever 21, Bare Minerals (ID make-up butikken) og Charlotte Russe. Jeg fikk også endelig kommet meg inn på tebutikken Teavana og kjøpt meg kvalitetste. Teen er formet som små baller som man legger i koppen og etter 3-4 minutter bretter den seg ut til en blomst og det smaker veldig veldig godt!Fancy greier..:) Heidi viste meg også Godiva hvor jeg nå er medlem. Det var ikke akkurat vanskelig å overtale meg heller, Godiva er en butikk hvor de selger gourmetsjokolade og som medlem får man en gratis bit hver måned!Jeg liker sånne medlemskap!:)
Hjemme i Norge har jeg fått høre flere ganger at jeg ligner på den ene og den andre, men den personen jeg har hørt mest at jeg ligner på er altså Kelly Osbourne. Jeg har jo sett dama og ja, jeg kan se visse likhetstrekk, men da jeg kom inn på MAC i går syns jeg det tok litt av. Jeg gikk gjennom butikken mot kassa for å betale for noe og plutselig tar hun ene dama som jobber i butikken meg i armen og sier: "Oh my god, I seriously had to turn my head twice when you got in to the store. I was shore that you were Kelly Osbourne from Dancing with the stars." Herregud da kvinnemenneske. Så lik er jeg pokker meg ikke! Jeg takket nå bare, men herregud så flau jeg ble.
Nå skal jeg komme meg opp av sofaen hvor jeg har sittet plantet siden trening og tusle meg til UPS kontoret for å poste en pakke til en viss liten prinsesse som har bursdag om to uker. Etterpå blir det vel å sløve ved badebassenget eller noe og i kveld skal jeg lage middag til Christina, Heidi og Aine. Det står nok ikke Toro på menyen, de posene er hellige...i steden skal de få pesto marinert kylling og Jack Daniels marinert kylling, ris og salat!Gled dere jenter for det gjør jeg!:)
Så etter en hard dag på jobb så kom gaven fra mamma veldig godt med, jeg gråt av lykke mens jeg trakk ut den ene suppeposen etter den andre. Når jeg kom til kaviaren sverger jeg på at jeg kunne høre et englekor i det fjerne. I dag har jeg spist kaviar og leverpostei til frokost og betasuppe til lunsj. Lykke!! TUSEN TAKK MAMMA, du er verdens aller beste mamma!!
I går var vi en gjeng som reiste til Florida Mall, et gedigent kjøpesenter rett ved siden av her. Vi tuslet gjennom butikkene og var innom de faste stedene som Victoria Secret, H&M, MAC, Sephora, Forever 21, Bare Minerals (ID make-up butikken) og Charlotte Russe. Jeg fikk også endelig kommet meg inn på tebutikken Teavana og kjøpt meg kvalitetste. Teen er formet som små baller som man legger i koppen og etter 3-4 minutter bretter den seg ut til en blomst og det smaker veldig veldig godt!Fancy greier..:) Heidi viste meg også Godiva hvor jeg nå er medlem. Det var ikke akkurat vanskelig å overtale meg heller, Godiva er en butikk hvor de selger gourmetsjokolade og som medlem får man en gratis bit hver måned!Jeg liker sånne medlemskap!:)
Hjemme i Norge har jeg fått høre flere ganger at jeg ligner på den ene og den andre, men den personen jeg har hørt mest at jeg ligner på er altså Kelly Osbourne. Jeg har jo sett dama og ja, jeg kan se visse likhetstrekk, men da jeg kom inn på MAC i går syns jeg det tok litt av. Jeg gikk gjennom butikken mot kassa for å betale for noe og plutselig tar hun ene dama som jobber i butikken meg i armen og sier: "Oh my god, I seriously had to turn my head twice when you got in to the store. I was shore that you were Kelly Osbourne from Dancing with the stars." Herregud da kvinnemenneske. Så lik er jeg pokker meg ikke! Jeg takket nå bare, men herregud så flau jeg ble.
Nå skal jeg komme meg opp av sofaen hvor jeg har sittet plantet siden trening og tusle meg til UPS kontoret for å poste en pakke til en viss liten prinsesse som har bursdag om to uker. Etterpå blir det vel å sløve ved badebassenget eller noe og i kveld skal jeg lage middag til Christina, Heidi og Aine. Det står nok ikke Toro på menyen, de posene er hellige...i steden skal de få pesto marinert kylling og Jack Daniels marinert kylling, ris og salat!Gled dere jenter for det gjør jeg!:)
lørdag 7. november 2009
I believe I can flyyyy!!:)
Dagene flyr - virkelig!Det føles ut som det er en evighet siden jeg oppdaterte bloggen..sist jeg blogget var dagen før jeg hoppet i fallskjerm så jeg får vel starte der vi sluttet sist!
Fredag morgen ble vi plukket opp av Kojak, den snilleste taxisjåføren som finnes. Han spanderte kaffi på alle sammen på veien til Titusville som ligger ved østkysten av Florida. Da vi kom frem rett før 09.00 oppdaget vi at vi var på feil sted!!Vi skulle til datterselskapet av det stedet hvor vi var, men heldigvis var vi heldige og fikk hoppe likevel!Vi var litt lettet da ja...:)
Først fylte vi ut en blekke med papirer hvor vi signerte på at vi fraskrev selskapet alt ansvar, at vi var klar over risikoen ved å hoppe, at det kunne skade oss og koste oss livet i verste fall. Jeg las ikke så mye gjennom det, signerte bare etter hvert og prøvde å holde nervene på et minimum...Etter at alle var ferdig med papirarbeidet ble vi ført ut til hallen hvor vi skulle få instrukser og gjøre forintervju til filmen som vi hadde bestilt sammen med bilder. Hver av oss fikk egen kameramann og for å si det meget pent så var det ingenting i veien med kameramannen min sitt utseende. Så etter en kjapp gjennomgang av hvordan dette skulle foregå var det på med selen, hilse på han jeg skulle hoppe med og vente til flyet var klart. Så var det bare å laste flyet og gjøre seg klar. Jeg og Aine skulle opp sammen mens de andre 4 skulle hoppe etter oss. Vi gikk inn på flyet og satte oss på en liten benk. Flyet var ikke større enn at vi så vidt fikk plass til 10 mennesker. Jeg satt helt ved døren og såg ut hele tiden, prøvde å holde meg rolig hele veien opp til 5000 meter... Forresten, å kalle det en dør er en mild overdrivelse, det var en liten plastsak som de trakk ned. Følelsen av sikkerhet var ikke helt på topp altså.
På vei opp fikk jeg beskjed om at "by the way hon` , you are the first one to jump." Og akkurat der gikk pulsen opp et aldri så lite hakk. Jeg fulgte med på høydetelleren til han jeg hoppet med og ved rundt 6000 fot begynte han å feste seg til meg, stramme selene og gjøre meg klar. Vi tok på oss de fancy plastbrillene og så var vi klare. Eller klar og klar, jeg rakk ærlig talt ikke å tenke så mye. Plutselig sier han "Lets go", vi fikk grønt lys og plast"døren" gikk opp. Jeg prøvde bare å puste, ikke tenke og gjøre det jeg skulle. Opp med haken, hendene fast i selen ved navelen og opp med bena. Før jeg rakk å tenke var vi ute av flyet. I nøyaktig to sekunder tenkte jeg "HELVETE!!!!" og så var det verste over. Vi var i fritt fall i 200 km/t og det gav en følelse som ikke kan beskrives. Vi fløt i luften og jeg strakte armene ut og fløy som en fugl . Det føltes ikke som om vi falt i det hele tatt, vi fløt på luften over skyene og jeg hadde the time of my life. Herregud for en surrealistisk følelse det var. Huden i ansiktet ble bokstavelig talt slengt alle veier og jeg prøvde å smile til kameramannen mens han filmet og knipset meg på vei ned. Det ble en interessant mix av bra bilder og ikke fult så pene bilder. Men altså, etter å ha "flydd" i fritt fall i ca. 1 minutt og 10 sekunder løste mannen på ryggen min ut fallskjermen og vi ble dradd et stykke opp igjen. Først da kunne vi høre hverandre når vi snakket og jeg kunne endelig få se meg litt rundt. Vi hadde en helt sinnsyk utsikt som ikke kan måle seg med noe, det var heeelt fantastisk!!Filmmannen min svirret rundt oss og gikk etterhvert inn for landing slik at han kunne filme oss når vi kom ned. Mannen på ryggen min hadde også kamera på armleddet og filmet mens jeg fikk styre fallskjermen, vi gjorde et par triks og begynte å gjøre oss klar for å finne målområdet. Vi fløt rundt i ca. 6-7 minutter før vi landet på marken ved siden av stedet hvor vi hadde tatt av med flyet. Det ble skikkelig rumpelanding på meg, men det gikk fint!:)
Alle var veldig fornøyde med hoppene og adrenalinet var på et skyhøyt nivå når alle hadde hoppet og kommet seg ned igjen. Det var helt klart veldig vellykket for alle sammen!!Jeg gleder meg allerede til neste gang jeg skal hoppe for jeg har allerede bestemt meg for å hoppe igjen før jeg reiser hjem igjen...!
Tiden siden sist har ellers gått med til et par turer på kino, tur til Magic Kingdom og i dag har jeg vært i Hollywoos Studio`s. MK er en søt park med mye og se og MYE å spise av søte deilige usunne saker!HS er en fin park med et par gode rides og mange shows og butikker, vi fikk sett Beauty and the Beast, Indiana Jones og the American Idol Experience. Veldig gøy!
Ellers går dagene til mye jobbing og trening, har fått en bra rutine på treningen og er fornøyd med det!Jeg har lyst å delta på Disney Princess Marathon i mars og da må det en del trening til...Men det gir jo også mye overskudd, noe som absolutt settes pris på!Denne uken har jeg jobbet en del overtid for å få ekstra penger til vi reiser til New York...oh, stemmer det - har jo ikke sagt det enda..VI SKAL TIL NEW YOOOOORK!!!!!:) Vi er 4 jenter som reiser 3. desember og blir til 7. desember!!Jeg GLEDER meg!!!
Nå skal jeg slappe av resten av kvelden og nyte siste resten av fridagen. Jeg har hatt to dager fri og i går var vi 4 jenter som slappet av med frokost på Panera, en kafe rett ved siden av her og på kvelden laget vi hjemmelaget kyllinghamburger og slappet av med film på TV`en.
I morgen får vi nye roommates på det andre soverommet og jeg skal tilbake på jobb, en ny uke altså med nye muligheter!Jeg ser frem til denne uken som hver for her nede er det ikke mulig å kjede seg og man vet aldri hva som venter...som i går, selvsagt når jeg hadde fridagen min, var Johnny Depp innom den norske paviljongen...Captein Jack Sparrow himself...og i Orlando downtown var det skytedrama og fæla oppstyr, heldigvis bor vi 15-20 minutter unna, men det gir jo likevel et lite stuck når det plutselig skjer noe slikt så nærme oss. Verden her er så unorsk på alle måter, det blir veldig rart å komme hjem igjen til Norge etter dette oppholdet, men heldigvis er det leeeenge til enda... :)
Make everyday worth remember.
Everyday create your history.
Fredag morgen ble vi plukket opp av Kojak, den snilleste taxisjåføren som finnes. Han spanderte kaffi på alle sammen på veien til Titusville som ligger ved østkysten av Florida. Da vi kom frem rett før 09.00 oppdaget vi at vi var på feil sted!!Vi skulle til datterselskapet av det stedet hvor vi var, men heldigvis var vi heldige og fikk hoppe likevel!Vi var litt lettet da ja...:)
Først fylte vi ut en blekke med papirer hvor vi signerte på at vi fraskrev selskapet alt ansvar, at vi var klar over risikoen ved å hoppe, at det kunne skade oss og koste oss livet i verste fall. Jeg las ikke så mye gjennom det, signerte bare etter hvert og prøvde å holde nervene på et minimum...Etter at alle var ferdig med papirarbeidet ble vi ført ut til hallen hvor vi skulle få instrukser og gjøre forintervju til filmen som vi hadde bestilt sammen med bilder. Hver av oss fikk egen kameramann og for å si det meget pent så var det ingenting i veien med kameramannen min sitt utseende. Så etter en kjapp gjennomgang av hvordan dette skulle foregå var det på med selen, hilse på han jeg skulle hoppe med og vente til flyet var klart. Så var det bare å laste flyet og gjøre seg klar. Jeg og Aine skulle opp sammen mens de andre 4 skulle hoppe etter oss. Vi gikk inn på flyet og satte oss på en liten benk. Flyet var ikke større enn at vi så vidt fikk plass til 10 mennesker. Jeg satt helt ved døren og såg ut hele tiden, prøvde å holde meg rolig hele veien opp til 5000 meter... Forresten, å kalle det en dør er en mild overdrivelse, det var en liten plastsak som de trakk ned. Følelsen av sikkerhet var ikke helt på topp altså.
På vei opp fikk jeg beskjed om at "by the way hon` , you are the first one to jump." Og akkurat der gikk pulsen opp et aldri så lite hakk. Jeg fulgte med på høydetelleren til han jeg hoppet med og ved rundt 6000 fot begynte han å feste seg til meg, stramme selene og gjøre meg klar. Vi tok på oss de fancy plastbrillene og så var vi klare. Eller klar og klar, jeg rakk ærlig talt ikke å tenke så mye. Plutselig sier han "Lets go", vi fikk grønt lys og plast"døren" gikk opp. Jeg prøvde bare å puste, ikke tenke og gjøre det jeg skulle. Opp med haken, hendene fast i selen ved navelen og opp med bena. Før jeg rakk å tenke var vi ute av flyet. I nøyaktig to sekunder tenkte jeg "HELVETE!!!!" og så var det verste over. Vi var i fritt fall i 200 km/t og det gav en følelse som ikke kan beskrives. Vi fløt i luften og jeg strakte armene ut og fløy som en fugl . Det føltes ikke som om vi falt i det hele tatt, vi fløt på luften over skyene og jeg hadde the time of my life. Herregud for en surrealistisk følelse det var. Huden i ansiktet ble bokstavelig talt slengt alle veier og jeg prøvde å smile til kameramannen mens han filmet og knipset meg på vei ned. Det ble en interessant mix av bra bilder og ikke fult så pene bilder. Men altså, etter å ha "flydd" i fritt fall i ca. 1 minutt og 10 sekunder løste mannen på ryggen min ut fallskjermen og vi ble dradd et stykke opp igjen. Først da kunne vi høre hverandre når vi snakket og jeg kunne endelig få se meg litt rundt. Vi hadde en helt sinnsyk utsikt som ikke kan måle seg med noe, det var heeelt fantastisk!!Filmmannen min svirret rundt oss og gikk etterhvert inn for landing slik at han kunne filme oss når vi kom ned. Mannen på ryggen min hadde også kamera på armleddet og filmet mens jeg fikk styre fallskjermen, vi gjorde et par triks og begynte å gjøre oss klar for å finne målområdet. Vi fløt rundt i ca. 6-7 minutter før vi landet på marken ved siden av stedet hvor vi hadde tatt av med flyet. Det ble skikkelig rumpelanding på meg, men det gikk fint!:)
Alle var veldig fornøyde med hoppene og adrenalinet var på et skyhøyt nivå når alle hadde hoppet og kommet seg ned igjen. Det var helt klart veldig vellykket for alle sammen!!Jeg gleder meg allerede til neste gang jeg skal hoppe for jeg har allerede bestemt meg for å hoppe igjen før jeg reiser hjem igjen...!
Tiden siden sist har ellers gått med til et par turer på kino, tur til Magic Kingdom og i dag har jeg vært i Hollywoos Studio`s. MK er en søt park med mye og se og MYE å spise av søte deilige usunne saker!HS er en fin park med et par gode rides og mange shows og butikker, vi fikk sett Beauty and the Beast, Indiana Jones og the American Idol Experience. Veldig gøy!
Ellers går dagene til mye jobbing og trening, har fått en bra rutine på treningen og er fornøyd med det!Jeg har lyst å delta på Disney Princess Marathon i mars og da må det en del trening til...Men det gir jo også mye overskudd, noe som absolutt settes pris på!Denne uken har jeg jobbet en del overtid for å få ekstra penger til vi reiser til New York...oh, stemmer det - har jo ikke sagt det enda..VI SKAL TIL NEW YOOOOORK!!!!!:) Vi er 4 jenter som reiser 3. desember og blir til 7. desember!!Jeg GLEDER meg!!!
Nå skal jeg slappe av resten av kvelden og nyte siste resten av fridagen. Jeg har hatt to dager fri og i går var vi 4 jenter som slappet av med frokost på Panera, en kafe rett ved siden av her og på kvelden laget vi hjemmelaget kyllinghamburger og slappet av med film på TV`en.
I morgen får vi nye roommates på det andre soverommet og jeg skal tilbake på jobb, en ny uke altså med nye muligheter!Jeg ser frem til denne uken som hver for her nede er det ikke mulig å kjede seg og man vet aldri hva som venter...som i går, selvsagt når jeg hadde fridagen min, var Johnny Depp innom den norske paviljongen...Captein Jack Sparrow himself...og i Orlando downtown var det skytedrama og fæla oppstyr, heldigvis bor vi 15-20 minutter unna, men det gir jo likevel et lite stuck når det plutselig skjer noe slikt så nærme oss. Verden her er så unorsk på alle måter, det blir veldig rart å komme hjem igjen til Norge etter dette oppholdet, men heldigvis er det leeeenge til enda... :)
Make everyday worth remember.
Everyday create your history.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
