I believe I can flyyyy!!:)

Dagene flyr - virkelig!Det føles ut som det er en evighet siden jeg oppdaterte bloggen..sist jeg blogget var dagen før jeg hoppet i fallskjerm så jeg får vel starte der vi sluttet sist!

Fredag morgen ble vi plukket opp av Kojak, den snilleste taxisjåføren som finnes. Han spanderte kaffi på alle sammen på veien til Titusville som ligger ved østkysten av Florida. Da vi kom frem rett før 09.00 oppdaget vi at vi var på feil sted!!Vi skulle til datterselskapet av det stedet hvor vi var, men heldigvis var vi heldige og fikk hoppe likevel!Vi var litt lettet da ja...:)
Først fylte vi ut en blekke med papirer hvor vi signerte på at vi fraskrev selskapet alt ansvar, at vi var klar over risikoen ved å hoppe, at det kunne skade oss og koste oss livet i verste fall. Jeg las ikke så mye gjennom det, signerte bare etter hvert og prøvde å holde nervene på et minimum...Etter at alle var ferdig med papirarbeidet ble vi ført ut til hallen hvor vi skulle få instrukser og gjøre forintervju til filmen som vi hadde bestilt sammen med bilder. Hver av oss fikk egen kameramann og for å si det meget pent så var det ingenting i veien med kameramannen min sitt utseende. Så etter en kjapp gjennomgang av hvordan dette skulle foregå var det på med selen, hilse på han jeg skulle hoppe med og vente til flyet var klart. Så var det bare å laste flyet og gjøre seg klar. Jeg og Aine skulle opp sammen mens de andre 4 skulle hoppe etter oss. Vi gikk inn på flyet og satte oss på en liten benk. Flyet var ikke større enn at vi så vidt fikk plass til 10 mennesker. Jeg satt helt ved døren og såg ut hele tiden, prøvde å holde meg rolig hele veien opp til 5000 meter... Forresten, å kalle det en dør er en mild overdrivelse, det var en liten plastsak som de trakk ned. Følelsen av sikkerhet var ikke helt på topp altså.
På vei opp fikk jeg beskjed om at "by the way hon` , you are the first one to jump." Og akkurat der gikk pulsen opp et aldri så lite hakk. Jeg fulgte med på høydetelleren til han jeg hoppet med og ved rundt 6000 fot begynte han å feste seg til meg, stramme selene og gjøre meg klar. Vi tok på oss de fancy plastbrillene og så var vi klare. Eller klar og klar, jeg rakk ærlig talt ikke å tenke så mye. Plutselig sier han "Lets go", vi fikk grønt lys og plast"døren" gikk opp. Jeg prøvde bare å puste, ikke tenke og gjøre det jeg skulle. Opp med haken, hendene fast i selen ved navelen og opp med bena. Før jeg rakk å tenke var vi ute av flyet. I nøyaktig to sekunder tenkte jeg "HELVETE!!!!" og så var det verste over. Vi var i fritt fall i 200 km/t og det gav en følelse som ikke kan beskrives. Vi fløt i luften og jeg strakte armene ut og fløy som en fugl . Det føltes ikke som om vi falt i det hele tatt, vi fløt på luften over skyene og jeg hadde the time of my life. Herregud for en surrealistisk følelse det var. Huden i ansiktet ble bokstavelig talt slengt alle veier og jeg prøvde å smile til kameramannen mens han filmet og knipset meg på vei ned. Det ble en interessant mix av bra bilder og ikke fult så pene bilder. Men altså, etter å ha "flydd" i fritt fall i ca. 1 minutt og 10 sekunder løste mannen på ryggen min ut fallskjermen og vi ble dradd et stykke opp igjen. Først da kunne vi høre hverandre når vi snakket og jeg kunne endelig få se meg litt rundt. Vi hadde en helt sinnsyk utsikt som ikke kan måle seg med noe, det var heeelt fantastisk!!Filmmannen min svirret rundt oss og gikk etterhvert inn for landing slik at han kunne filme oss når vi kom ned. Mannen på ryggen min hadde også kamera på armleddet og filmet mens jeg fikk styre fallskjermen, vi gjorde et par triks og begynte å gjøre oss klar for å finne målområdet. Vi fløt rundt i ca. 6-7 minutter før vi landet på marken ved siden av stedet hvor vi hadde tatt av med flyet. Det ble skikkelig rumpelanding på meg, men det gikk fint!:)
Alle var veldig fornøyde med hoppene og adrenalinet var på et skyhøyt nivå når alle hadde hoppet og kommet seg ned igjen. Det var helt klart veldig vellykket for alle sammen!!Jeg gleder meg allerede til neste gang jeg skal hoppe for jeg har allerede bestemt meg for å hoppe igjen før jeg reiser hjem igjen...!

Tiden siden sist har ellers gått med til et par turer på kino, tur til Magic Kingdom og i dag har jeg vært i Hollywoos Studio`s. MK er en søt park med mye og se og MYE å spise av søte deilige usunne saker!HS er en fin park med et par gode rides og mange shows og butikker, vi fikk sett Beauty and the Beast, Indiana Jones og the American Idol Experience. Veldig gøy!

Ellers går dagene til mye jobbing og trening, har fått en bra rutine på treningen og er fornøyd med det!Jeg har lyst å delta på Disney Princess Marathon i mars og da må det en del trening til...Men det gir jo også mye overskudd, noe som absolutt settes pris på!Denne uken har jeg jobbet en del overtid for å få ekstra penger til vi reiser til New York...oh, stemmer det - har jo ikke sagt det enda..VI SKAL TIL NEW YOOOOORK!!!!!:) Vi er 4 jenter som reiser 3. desember og blir til 7. desember!!Jeg GLEDER meg!!!

Nå skal jeg slappe av resten av kvelden og nyte siste resten av fridagen. Jeg har hatt to dager fri og i går var vi 4 jenter som slappet av med frokost på Panera, en kafe rett ved siden av her og på kvelden laget vi hjemmelaget kyllinghamburger og slappet av med film på TV`en.
I morgen får vi nye roommates på det andre soverommet og jeg skal tilbake på jobb, en ny uke altså med nye muligheter!Jeg ser frem til denne uken som hver for her nede er det ikke mulig å kjede seg og man vet aldri hva som venter...som i går, selvsagt når jeg hadde fridagen min, var Johnny Depp innom den norske paviljongen...Captein Jack Sparrow himself...og i Orlando downtown var det skytedrama og fæla oppstyr, heldigvis bor vi 15-20 minutter unna, men det gir jo likevel et lite stuck når det plutselig skjer noe slikt så nærme oss. Verden her er så unorsk på alle måter, det blir veldig rart å komme hjem igjen til Norge etter dette oppholdet, men heldigvis er det leeeenge til enda... :)

Make everyday worth remember.
Everyday create your history.